Hei.

Vi er 9A på Kongseik ungdomsskole.

Vi er kristne, humanister og muslimer.

Vi er forskjellige.

Og vi er åpne.

Vi har lest talen til Jakob Semb Aasmundsen, og kritikken rundt. Sammen har vi samlet noen meninger, og kommet frem til følgende:

Først og fremst, så er det galt å bue på noen som holder en tale og sier det de mener og hvem de er. Vi må se ting i perspektiv, og vise raushet. I et land som Norge har man rett til å ha sine egne meninger, men vi trodde at folk hadde vett til å forstå at en ikke kan dytte noen ned, bare fordi du er uenig selv. Verden har gått videre, og vi mennesker må respektere og ønske at hver og en av oss kan være seg selv. Vi syns det var fint å få et innblikk i et annet menneskets levemåte - både for å lære og bli mer oppmerksomme.

Vi har hatt grunnloven vår i over 200 år, den er viktig. Men, det er like viktig at alle skal få lov å være forskjellige, være seg selv og bli godtatt for den de er. På skolen, hjemme og også på nasjonaldagen vår. Reaksjonene på 17. mai og ettertid bekrefter noe av det Jakob sier, og viser bare hvor viktig og nødvendig en slik tale er. Mange viser raushet, respekt og ser det vakre med et stort mangfold, men vi har helt tydelig fortsatt en jobb å gjøre. Vi er alle mennesker, som er laget av det samme materialet. Hvis noen betegnelser skal forandre det, så er det ikke mye menneskelighet igjen.

Sammen som klasse heier vi på Jakob og på et fordomsfritt Norge!

I dag elsker vi. Ikke bare romantisk. Men vi elsker også livet. Fordi det å kunne være seg selv, uten å føle seg dømt av andre – bli inkludert - er noe av det vi mennesker elsker mest.

Relaterte innlegg fra UREDigert:

– Religionsfrihet er i aller høyeste grad aktuelt for sjuåringer, det samme er likestilling, kjønn og seksualitet.
Det har i aller høyeste grad noe med 17. mai å gjøre!
Hei. Jeg heter Jakob. Jeg er feminist, ateist og homofil