Men så ble jeg alvorlig deprimert og ble innlagt i 5 måneder. Jeg har fått diagnosen paranoid schizofreni. Etter at skolen min fortalte til elevene om diagnosen min, ble de andeledes mot meg. De var redde for å si hei i gangene og redde for at jeg var like syk som jeg var når jeg forsatt gikk på skolen. Mange rundt meg ble redde for at jeg skulle skade dem. Mange snakket om at det er en diagnose bare voksne får, men barn får også diagnosen schizofreni. 

Mange tenker at voksne bare får alvorlige sykdommer, men barn kan også få det. Barn kan også få kreft. Hvorfor er det da så skummelt blant ungdomsgrupper å slite med en psykisk lidelse? Det er ingenting å være redd for. Jeg er fortsatt et vanlig menneske, fortsatt den samme glade jenta som alle var glade for å møte i gangene på skolen, bare at jeg har fått en diagnose. 

Blandt mange ungdomsgrupper nå idag er det vanelig å slite med deperisjon, angst og spiseforstyrrelse, men det er så mange som ikke skjønner hva diagnoser egentlig er. Som i min diagnose, schizofreni, så er det at jeg hører stemmer. Jeg ser folk ingen andre ser, jeg er redd for å spise for jeg VET noen har forgiftet maten min. Deperisjon er at man er lei alt, bare ligger i senga i et mørkt rom og ikke ønsker å leve, at man ikke har ork til ting i hverdagen. 

Angst sitter ikke utapå kroppen, den sitter inni hodet. Man er redd for å gå ut for hodet ditt tror den personen skal ta deg, uten at du kan kontrollere det selv.

Spiseforstyrrelse er at man vil bli tynn så man slutter å spise, ikke med en gang, men man kutter ned på mat og til slutt spiser man ikke i det hele tatt, uansett om noen sier "du er tynn", så tror ikke den personen på det fordi den er diagnostisert med noe du ikke vet hva er før du er i det selv.

Selvskading er også noe i dette. Folk ser unge mennesker går ute i korte ermer i byen med kutt på armene sine og tenker at dette bare er for å få oppmerksomhet, men selvskading er så mye mer enn å få ut smerte.Det er en trygghet vi har for å ikke falle mer og mer ned, smerte kan ikke gjøre noen mer godt når man virkelig er på bund og ikke vet hva man skal gjøre. Til folk som synes selvskading er et dårlig valg: Det er ikke trøst i det du sier. Vi finner løsningen i barberbladet vi holder, for det er den tryggheten vi har.

Dette er diagnoser man aldri skal tulle med,dette er diagnoser man aldri skal fake,dette er diagnoser som er dødelige. vi er mennesker,vi er ikke farlige,vi har bare en diagnose

Nadia

Har du noe på hjertet? Send inn din mening her