Dette er overhodet ingen tekst om hvor dårlig ting kan være, dette er heller en tekst om hvordan livet kan være og som jeg med sikkerhet kan si at det er flere som opplever.

07:30 – Det er morgen og jeg må tvinge meg selv til å stå opp. Sola skinner ute og det ser ut som det kan bli en fin dag, men likevel orker jeg ikke egentlig å stå opp. Som en del av rutinen min går jeg på vekta. Ser hvor mange gram jeg har gått ned. Alt teller. Hvert. Minste. Gram. Uansett.

08:10 – Dusjen er unnagjort, klærne jeg kunne finne passende i skapet til nettopp denne dagen (etter hele skolens mange «sosiale kriterier») er tatt på. Jeg har riktignok aldri skjønt denne standarden. Det er aldri godt nok egentlig, ikke på ungdomsskolen i hvert fall. Der skal du se ut som en overstylet barbie med minst 5 i alle fag og du «MÅ» gå på i hvert fall én idrett utenom de timene du trener på det lokale treningsstudioet hver dag etter skolen.

08:45 – Jeg løper ut av døren for å komme meg ned til skolen fortest mulig. Setter på musikken og lar tankene igjen vandre. Turen til skolen går mest ut på å overleve uten et angstanfall. Det går ikke, men jeg møter opp likevel.

Les også

Jeg er redd for verden

09:00 – Gymgarderoben. Jeg står der med min tjukke (normale) kropp og føler jeg blir målt fra hodet og ned i det jeg tar på meg gymtøyet. Det blir overhodet ikke bedre av at vi skal ha styrketrening og alle kan se hvor elendig jeg er, selv om jeg faktisk gjør alt jeg kan for å gjøre mitt beste. Jeg hater det og jeg hater alle elevene som driver med show-off, men jeg fullfører. Blikkene er der og jeg kjenner dem hele tiden. Hvorfor kunne jeg ikke bare få være hjemme i dag. Også…

11:30 – Endelig lunsj. Jeg setter meg for meg selv og spiser de to knekkebrødene jeg har. Snakker knapt med noen, da jeg vet at de mest sannsynlig har liten interesse av å snakke med meg. De spør meg hvorfor jeg ikke spiser mer, og jeg forteller hvorfor; jeg er visst for tjukk/dum/++ ifølge folkene her på skolen. De nikker og sier at de har fått med seg at jeg blir baksnakket. MYE.

14:00 – Læreren min som også var sosiallæreren min, snakker med meg. Hun hadde bestemt seg for et møte. Forteller meg at det er lite hun kan gjøre med mobbingen, både den fysiske og den psykiske. Det er visst jeg som er problemet og jeg får beskjed om at jeg kan bytte skole. Jeg kan ikke forvente å få bedre enn 3 i fagene heller, så der har vi læreren som i tillegg har bestemt seg for at jeg ikke kan bli bedre i noe. Dømt til å være en elev som får 3-ere og kanskje en 4-er, om jeg er heldig en gang iblant.

Eksamen kom året etter og motbeviste læreren til de grader. Fikk beskjed om at det bare var en god dag…

14:30 – Hjem. Nei? Trening. Ja, det var det. To timer intensiv styrketrening i håp om at jeg kanskje kan bli god nok til noe.

16:45 – Hjemme, endelig. Middagen består av grønnsaker og 150g magert kjøtt. 150–200 kilokalorier har jeg regnet ut. Kommer an på om jeg har buljong i vannet eller ikke. Smør i panna er uakseptabelt. Punktum. Finale.

17:30 – 20:00 – Jeg sover eller gjør lekser. Har ikke energi til noe annet.

20:00 – Dagens siste måltid. Ett knekkebrød, kanskje to.

22:00 – Skrubbsulten legger jeg meg og hører magen hyle etter mat. Vurderer å gå ned for en skive agurk, men nei, skal være flink sier stemmen i hodet mitt. SKAL. VÆRE. FLINK.

Sånn går det dag etter dag i tre år. Nå er det snart 4 år siden jeg var ferdig på ungdomsskolen og har kommet meg helskinnet gjennom videregående. Jeg har overlevd flere år i psykiatrien og har nå nylig kommet meg ut av det, forhåpentligvis for godt. Jeg kunne gått mye dypere inn i dette, men velger å la være da det blir litt for nært.

Les også

Hva skal vi gjøre når lærere mobber og apparatet rundt nekter å gjøre noe med det?

I dag møter jeg de tidligere mobberne på butikken stadig. Jeg nikker og smiler, men de tør knapt å se på meg eller si så mye som et hei. Jeg har gått videre, kan du?

(Og hvis du har dårlig samvittighet for å ha gjort noe som helst i ditt liv mot noen; det skader ikke å ta huet ut av ræva og si at du beklager).


Følg UREDigert på Facebook - klikk her

Har du noe på hjertet, og vil dele det med UREDigert? Send inn din tekst her

Finn flere tekster her: UREDigert