Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg var bare 12 år, og du var 18. Jeg skal innrømme at det var galt av meg å lyve til deg ved å si jeg var 14 år, men jeg var fortsatt under seksuell lavalder. Jeg skal innrømme at jeg oppfordret deg sikkert over sms.
Men husker du da jeg sa nei? Fordi jeg ville ikke miste jomfrudommen min til deg, jeg hadde hørt den skulle spares til noen spesiell, og det var ikke deg.
Men du tok den, du tok det som skulle spares. Jeg vet ikke om du brydde deg om det, og heller ikke om det tok lang tid før du var ferdig. Jeg lå nemlig å telte sekunder, telte antall sprekker i taket. Og når du stoppet for å ta på kondom, da var jeg i sjokk, det gjorde så utrolig vondt.
Jeg klarte ikke å si noe, skrike eller si stopp.
Og i tiden etterpå, hvor jeg var livredd for å være gravid. Da fikk du deg kjæreste, du avbrutte kontakten vår helt. Ikke før jeg besvimte av stress, ringte ei venninne og anmeldte deg.
Jeg heter Nadia (15), jeg er ikke farlig bare diagnostisert
Ingen fortjener å bli satt i en bås som sier de ikke er syke nok!
Men jeg var så klart ikke gravid, jeg var bare en tolvåring ute etter oppmerksomhet, var det ikke det du sa? Jeg brukte deg nok lenge som støtteapparatet mitt, du var til en viss grad en trygghet. Også fikk jeg høre av alle dine bekjente at jeg var «hore», «ute etter å straffe en uskyldig gutt».
Jeg ser ikke på deg som et monster, og du hjemsøker meg ikke i marerittene mine. Det du gjorde var at du ga meg gratis billett til 4 år med helvete.
Jeg så på meg selv så lenge som et sex-objekt, skitten og mindre verdig, kun nå i det siste har jeg innsett at jeg er så veldig mye mer enn kun kropp.
Og da saken ble kjent for de aller fleste norske nettaviser, da knakk jeg. Selv om det var anonymt så taklet jeg det ikke, var det du som gikk ut med informasjonen? Jeg var så sliten og så lei.
Det er dessverre så sant som dem sier, man glemmer aldri sin første seksuelle partner, jeg vil for alltid huske ansiktet ditt. Huske det ansiktet som var på et så desperat menneske at du måtte utnytte et barn.
Jeg håper at hver gang du får ereksjon så husker du ansiktet mitt og kroppen min, kroppen min som du så på som et sex-leketøy.
Håper du noen gang tenker på hva slags smerte du utsatte meg for. Vet du at jeg fortsatt har smerter nedentil, vet du at jeg måtte legges i narkose for gynekologisk undersøkelse fordi en tolv år gammel jente har ikke i nærheten av et ferdig utviklet underliv? Og likevel presterte du å tvinge deg inn der.
Men kjære overgriper, tusen takk for at du har hjulpet meg med å bli sterkere. Tusen takk for at du viste meg hvor naiv jeg var, og for at du lærte meg hvor en intim grense skal settes. Takk for at du lærte meg hvor enkelt det er for en gutt å overse et nei.
Følg UREDigert på Facebook - klikk her
Har du noe på hjertet, og vil dele det med UREDigert? Send inn din tekst her