Jeg synes det er spennende hvordan ting som skjer i naturen vår får konsekvenser for samfunnet. Når forholdene rundt oss endrer seg, endrer vår måte å bruke naturen på seg, og vi begynner også å snakke om naturen på en annen måte.

Siden jeg har jobbet som journalist i mange år, synes jeg det er ekstra spennende å høre hvordan språket vårt endrer seg i takt med endringer i naturen.

Akkurat nå ser vi et eksempel på nettopp dette skje. Har du lagt merke til det?

Farlig snø?

Det var bestemoren min som først gjorde meg oppmerksom på det nye ordet som har dukket opp i det norske språket, og som i år skal skrives inn i ordboka. ”Villsnø,” sa hun og lo godt. For villsnø – hva er det? Snø som prøver å bite deg i rumpa når du aker?

Villsnø er jo bare det bestemoren min og jeg alltid har kalt snø! Det er den snøen som naturlig faller ned fra himmelen. Men nå skjer det endringer i naturen – og plutselig holder det ikke med ett ord for snø – vi må ha både Villsnø og Tamsnø.

LES OGSÅ: En helt vanlig dag

Men hva er det egentlig som har ført til denne endringen i språket?

Rekordvarme skaper vill og tam snø

Det siste tiåret har vært rekordvarmt, og 2015 er det varmeste året vi har målt siden vi begynte med temperaturmålinger på midten av 1800-tallet.

Data fra det europeiske miljøbyrået EEA (European Environment Agency) viser at trenden går mot mindre snø og kortere snøsesonger i Europa. Snødekket på den nordlige halvkule har kraftig redusert over de siste 90 årene, og særlig har vi sett store reduksjoner siden 1980. Miljøbyrået skriver at alt tyder på at denne trenden vil fortsette: basert på modellsimuleringer mener de at snødekket vil bli kraftig redusert i løpet av dette århundret.

Men vi vil jo ikke slutte å stå på ski, ake eller kjøre snowboard? Så hva skal vi gjøre? Jo: lage vår egen snø. Og dermed oppstår skillet mellom vill og tam snø.

Kunstig snø, eller tamsnø, vil nok bli mer og mer vanlig i framtiden – i takt med at villsnø blir sjeldnere og sjeldnere.

Og med disse endringene i naturen er et nytt ord skapt. Jeg synes Vilde Blix Huseby skriver fint om denne språklige endringen i Vårt Land når hun sier at:

”Det er temperaturendringer, uforutsigbare vintre og bruk av kunstsnø som har presset frem behovet for å skille mellom menneskeskapt («tam») og naturlig («vill») snø”.

Blir fremtidens snøhuler av tamsnø?

Noen av mine beste minner fra da jeg var liten, var de dagene jeg ble vekket av mamma som sa ”Marikken, se ut!”. Jeg husker det kilte i magen, jeg bare måtte ut i alt det hvite! Om det ble mye snø tok jeg på godt med klær og hoppet fra verandakanten, og frydet meg over at jeg ikke fikk vondt av å lande på den snødekte bakken.  Jeg pleide alltid å lese i Astrid Lindgren-boka “Se, Marikken! Det snør”, og å kose meg med at det var en egen bok som handlet om meg og snøen!

Fra 1971 til 2000 har det vært snødekke i så godt som hele Norge i hele, eller deler av vinteren. I løpet av de siste 10 av disse årene har jeg lært meg å bli glad i snøen. Jeg har bygget snømenn, hatt snøballkriger, kjørt spark med broren min og laget snø-iglo på hytta. De fleste nordmenn har, som meg, et tett forhold til villsnøen. Det blir spennende å se hvordan snøens rolle i livene våre vil endre nå som vi har to typer snø. Kanskje vil mine barnebarn lage snøhuler av tamsnø?

Denne teksten ble først publisert på Miljødirektoratets blogg Generasjon grønn

Følg UREDigert på Facebook - klikk her

Har du noe på hjertet, og vil dele det med UREDigert? Send inn din tekst her