Gå til sidens hovedinnhold

Les russepresident Stinas sterke tale

Det er vanskelig å forstå at livet kan være så brutalt urettferdig

Artikkelen er over 6 år gammel

Vi har badet nakne og fått i oss nok alkohol. Nå håper jeg vi kan bruke vårt ungdommelig mot til å endre verden.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære all sammen. Gratulerer med dagen.

Da jeg satt meg ned for å skrive denne talen, bestemte jeg meg for følgende: Før jeg er ferdig, bør alle gråte en skvett og også få dere en latter.

Går det som jeg håper, går dere alle rett hjem og deler Jarlsbergs sak om talen min på facebook, og passer på at alle vennene deres gir meg en ”like” for det jeg nå skal si.

Men først til noe skikkelig kjedelig, det russepresidenten må si i sin 17. mai tale.

* Det er 201 år siden Norge fikk egen grunnlov, og det er jo bra.

* Vi russen har gjort mye gøy sammen.

* Vi har hatt ball og revy.

* Vi har vært på russetreff.

* Vi har gått med bøsse for TV-aksjonen.

* Vi har delt ut russekort på barneavdelingen på sykehuset.

* Vi har kommet oss gjennom tre år på Holmestrand videregående. Ikke verst bare det …

* Og til slutt, som dere skjønner så har vi blitt en ”utrolig sammensveisa gjeng”.

Og dermed kan livet starte…

Heldigvis har vi fått med oss en trygg og god oppvekst i lille Holmestrand (det var dagens reklame). Vi har lært å svømme på Dulpen. Mange somre har vi ligget på stranda, spilt volleyball og stupt fra bryggene.

Før var vi mye i Høgås om vinteren, og mange av oss henger mye på fotballbanen og i hallen. Dette er gode minner fra barndommen i Holmestrand. Det er denne oppveksten som har gjort oss klare for virkeligheten der ute.

Jeg vil gjerne få takke alle dere som har formet oss. Foreldre, besteforeldre, søsken, kjærester, (exkjærester), lærere, trenere, naboer og arbeidsgivere. Dere har vært med på å forme oss til den vi er når vi nå skal ut på tur.

(Det vil si – noen av dere blir igjen her for å ta siste året om igjen. Sånn går det for den som ikke gjør leksene sine. Men man lærer av det også.)

Det er kanskje vanskelig for oss å virkelig sette pris på hva denne tryggheten betyr.

I år feirer vi 70 år siden freden kom til Norge. Og samtidig markerer vi at det er 75 år siden Blücher gikk ned noen sjømil øst for trygge Holmestrand. Da hadde Hitler-Tyskland verdensherredømme som mål for ferden sin.

Våre besteforeldre og oldeforeldre opplevde fem dramatiske år, og mange av dem har sterke minner fra en mørk tid. For oss som er russ i år, er det en virkelighet det er vanskelig å forstå. Samtidig ser vi hver dag at ungdom som oss ikke har den friheten vi tar som en selvfølge.

Uskyldige barn drukner på flukt over Middelhavet.

Han vet det jo ikke selv. Men seks år gamle Elyud satte politisk dagsorden i Norge da han mistet livet på flukt fra uro i Eritrea til en trygg tilværelsen hos sin onkel på Hitra.

Fredag leste vi i Dagbladet om to måneder gamle Amira. Det lille jentebarnet er født i flyktingeleiren Yarmouk i Damaskus. Hun veier fortsatt ikke mer enn 1 kilo. Akkurat denne flyktningeleiren har vært et hjem for folk på flukt siden 1957.

Det er vanskelig å forstå at livet kan være så brutalt urettferdig.

Det er ikke så vanskelig å se hvor utrolig heldige og privilegerte russen i 2015 er. Jeg håper vi kan bruke vårt ungdommelige mot og iver til å forandre verden, for det trengs.

Jeg håper vi kan lære noe nytt hver dag. Jeg håper vi kan gjøre en forskjell for folk rundt oss. Nå har vi feiret lenge, og det har vi fortjent. Vi har badet nakne i fjorden. Vi har fått i oss nok alkohol. I natt vekte vi lærerne, og det var moro.

Til uka begynner eksamen for noen av oss. Så er det klart for noen år ute i verden.

Men jeg håper jeg ikke er alene om å ønske meg tilbake til byen under fjellet når jeg har lært og opplevd nok. Det gleder jeg meg til. 

Kommentarer til denne saken