Gå til sidens hovedinnhold

– Uten kultur er livet ganske meningsløst og tomt!

Er det noe jeg har tenkt mye på i det siste så er det hvor mye jeg savner å gå på konserter, og ikke minst det å holde konsert selv.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har hatt gleden av å ha en gitar på fanget siden jeg var 11 år gammel. Min følgesvenn i tykt og tynt, en Gibson Les Paul, har gitt meg mye, glede, inspirasjon, utfordringer og spenning! Ingenting slår følelsen man har minutter før man går på en scene, enten det er foran tusenvis av mennesker på Treungenfestivalen, eller spille for foreldre og kamerater på den lokale rockeklubben. Vi snakker adrenalin!

En ting som er sikkert akkurat nå, er at kultursektoren er usikker. Utallige arrangører, turnerende band, crew-medarbeidere, lokale revygrupper, korps, skuespillere, (jeg kunne ramset opp i det uendelige), og ikke minst publikum – er skadelidende i det som nå skjer. Det er da man virkelig kjenner på savnet ved å gå på konsert, teater, kino eller hva det nå måtte være av kulturelle aktiviteter. Uten kultur er livet ganske meningsløst og tomt!

Selv har jeg to billetter hengende på kjøleskapet til en konsert med Pendragon som vi skulle vært på i Oslo nylig. Men billettene henger der fortsatt. Det er trist. De er betalt, og min bror som betalte dem ringte arrangøren og sa at han ikke ville ha igjen pengene for de fire billettene dersom det skulle bli aktuelt. Det er å vise solidaritet, spør du meg.

For meg personlig er det usikkert om det blir spilling med mitt gamle coverband «Meg & De 2 Andre», som vi klarte å tromme sammen i fjor for to vellykkede reunion-konserter. Dette bandet er også booket til to festivaler i sommer, Eidsfossfestivalen og Bryggefestivalen i Sande som jeg har gledet meg enormt til. Usikkerheten for alle oss i kulturbransjen er stor, og jeg har pratet med mange aktører i bransjen som hver eneste dag nå kjenner på frustrasjonen og følelsen av usikkerheten. I begynnelsen av mai kommer myndighetene med fasiten på hva som skjer videre, for eksempel hvordan festivalsommeren 2020 blir. Det ser ikke lovende ut i skrivende stund, spør du meg.

En liten trøst for oss som digger å gå på konserter er at det finnes mye fint der ute digitalt. Sist helg kjøpte jeg meg tre konserter på iTunes, og lagde min egen lille private festival hjemme i stua. Det ble en fin aften. Første band ut var Slash featuring Myles Kennedy. Et band jeg aldri hadde sett og hørt før. Fantastisk band! Deretter entret «dinosaurene» i Def Leppard scenen, og kveldens headliner var legendariske Queen. En konsert fra 1986. Og gitaren min var selvfølgelig på fanget. Jeg kunne i hvert fall late som jeg var Brian May en stakket stund. God helg!

Kommentarer til denne saken