Navn: Kåre Ole Jensen, pensjonert skipskokk og torghandler

Alder: 90

Bosted: Barkåker

Vi var seks søsken, men lillesøsteren min Sonja døde av lungebetennelse da hun var bare sju år. Det har alltid vært en sorg. Nå bor lillebroren min på 75 år og jeg i huset foreldrene mine kjøpte i 1962. Her har vi bodd i mange år. På et tidspunkt bygget vi på huset slik at det ble god plass til både foreldrene våre og oss. I hagen dyrket vi grønnsaker, og noe ble solgt på Torvet. Vi var berømt for de flotte salathodene, og alle ville ha. Vi leverte til hotellene i Tønsberg, park Hotel i Sandefjord og i Drammen.

Da jeg mønstret på M/T Marietta som 20-åring gikk første turen via gulfen til New York med full oljelast. New York var helt fantastisk. Det var som å komme til en annen verden. De hadde silkeslips og skjorter i alle regnbuens farger og menneskene var åpne og imøtekommende, og som nordmann var du svært populær. Med 20 år på sjøen jobbet jeg meg fra byssegutt til 1. kokk. Vi seilte på nesten alle hav og svettet oss gjennom dager og netter i flereogførti grader. Vi ble godt mottatt verden rundt og under bruduljene på fantastiske Cuba ble vi intervenert av militæret. På tross av alle farene som lurte i de fleste havner, ble jeg aldri ranet. Vi hadde et flott samhold på skutene og jeg savner fremdeles sjøen, folkene og omgivelsene fra den tiden.

Livet på land har også gitt meg gode minner og opplevelser. Gjennom 40 år som torghandler nederst på Tønsberg torv kjenner jeg de fleste i området her. Jeg har levert jordbær til kunder ved midnatt og latt folk krite i nøden. På de travleste dagene var jeg på Torvet fra klokken 06.00 til klokken 20.00, men jeg er glad i mennesker og liker å prate, så livet som torghandler var et greveliv. Jeg har alltid holdt meg aktiv og sunget mye, særlig i byssa, og med mye grønnsaker, frukt og fisk, og kanskje et glass vin til maten innimellom har jeg som 90-åring helsa og førerkortet stadig i behold. Det gir meg muligheten til å besøke gamle venner Norge rundt, det synes jeg er veldig flott.