Navn: Valentin Jørstad, massør
Alder: 39
Bosted: Nøtterøy

Oldefaren min var én av mange slavearbeidere som ble skutt og drept etter å ha vært med på å bygge Stalinkanalen på 1930-tallet. Jeg er kolanordmann, min mormor er etnisk norsk. Hennes familie utvandret fra Finnmark til Kolahalvøya rundt århundreskiftet. Stalin var livredd for spioner, og da han kom til makten ble alle i den norske kolonien fengslet eller forvist. Mange ble sendt i tvangsarbeid, altså blant annet oldefaren min.

Selv vokste jeg opp i Astrakhan på nordsiden av det Kaspiske hav. Jeg er utdannet musiker, som tredje generasjon musiker var det lett å gå den veien. Jeg jobbet i mange år som sanger i operaen, i den russisk ortodokse kirke, og ved et teater. Men jeg er ikke musiker i sjelen, jeg fant aldri min plass i den verdenen.

I 2006 reiste jeg til Norge og Vadsø, og plutselig hadde jeg en storfamilie rundt meg – hele Jørstad-familien. Jeg har hatt mange forskjellige jobber i Norge, men etter å ha gått en prøvevakt ved en helseinstitusjon skjønte jeg at jeg hadde funnet noe jeg likte og som jeg mestret godt. Jeg utdannet meg til helsefagarbeider, og for første gang følte jeg at jobbet for jobben, ikke for å tjene penger.

I 2015 utdannet jeg meg til massør, og nå jobber ved Massørklinikken. Jeg mener at den tiden vi lever i krever at vi er fleksible, for om ti år kan jobben din være overtatt av roboter. Da kan man ikke sette seg ned og gråte, men akseptere at vi må ta trappa opp igjen når man har havnet i kjelleren. Jeg husker ingenting av musikerutdanningen min, selv om jeg er utdannet musikklærer og operasanger. Men det er erfaringer jeg har tatt med meg, og kanskje har det skapt meg til den jeg er i dag.