– At små barn er kritiske til hva de putter i munnen er helt normalt, og egentlig en fin ting fra naturens side, sier lege, forfatter og seksbarnsmor, Berit Nordstrand.

Hun engasjerer seg i kosthold og har en rekke gode råd til deg som synes det er vanskelig å vite hvordan du skal få den kresne poden til å smake nye matvarer. (Mer om akkurat dette lenger ned i saken).

Nordstrand forteller at det er viktig å introdusere så mange nye smaker som mulig før barnet er to år. Etter denne alderen kan det bli langt mer krevende å få barnet til å smake nye ting.

Snu de dårlige vanene

– Hvis barnet ditt er eldre enn to år er det likevel ikke slik at alt håp er ute. Med gode rutiner og noen lure triks kan du klare å snu de dårlige vanene på relativt kort tid, forklarer Nordstrand. Men du må belage deg på å være tålmodig. Mellom fem og åtte ganger må et barn smake en matvare før smaken blir en vane.

1. Smak betyr smak: Barnet må bare smake, det vil si å ha den nye matvaren på tungen for å tilvenne smaksløkene nye smaker. La det være lov å spytte ut.

2. Belønning: Gi barnet gode assosiasjoner til det å smake nye ting. Lag en premietavle hvor barnet samler stjerner for hver gang det smaker den nye råvaren, for eksempel brokkoli. Etter 5 stjerner så utløses en premie. Belønningen kan være en aktivitet barnet ønsker seg, for eksempel en kveldstur på skøytebanen eller et slag yatzi før leggetid, dersom barnet spiser den ene brokkolibuketten. Etter litt tid vil barnet tenke på brokkolien som noe positivt, heller enn noe negativt.

3. La barnet hjelpe til med å velge regnbuen av grønnsakfarger i butikken og å kutte opp grønnsaker til maten.

4. Server små porsjoner, og bruk gjerne tallerkener med skillekanter – mange barn liker ikke at smaker blandes.

5. Server nye grønnsakmaker med barnets favoritt-dippsaus – for eksempel yoghurtdip, peanøtt-sate-saus, smeltet smør, ketsjup eller til og med sjokoladesaus, om det må til første gang. Ulike sauser kan dempe bittersmaken i grønne grønnsaker og fettet i sausen kan øke opptaket av nyttige plantestoffer.

6. Tilbered råvaren på ulike vis med forskjellige smakstilsetninger. Liker ikke barnet dampet brokkoli kan det hende ostegratinert brokkoli kan bli en favoritt.

Ikke bind deg til måltider

Nordstrand mener også at mange av oss er altfor opphengt i hva slags mat vi serverer til hvilken tid. Hun ser ingenting i veien med å servere gårsdagens rester til frokost, eller kveldsmat som havregryn og yoghurt til middag, og klassisk middag som kveldsmat.
– Kall det heller måltid 1, 2 og 3. Ikke vær så nøye på hva de spiser når. Vi flytter gjerne middagen til kvelds, når vi har tid til både å lage god mat og til å nyte måltidet sammen. Til middag kan mine barn for eksempel yoghurt med havregryn og bær, restemat eller omelett, mens den «ordentlige» middagen serveres klokka 19.30, forteller hun.

For dem som føler at det er vanskelig å få i barnet nok grønnsaker har Nordstrand nok en lurt tips:

– Skjær grønnsaker i staver og server når barnet er kommer hjem fra barnehage eller skole. Da er de gjerne ganske sultne, og litt mindre kritiske til hva de spiser. Om så barnet spiser litt mindre middagsmat, vet du at det har fått i seg gode næringsstoffer i forkant.

ENGASJERT SEKSBARNSMOR: Berit Nordstrand er over snittet opptatt av å servere barna sine sunne, næringsrike måltider. Hun deler sine beste tips for å få kresne barn til å smake nye smaker med Tønsbergs Blad.
ENGASJERT SEKSBARNSMOR: Berit Nordstrand er over snittet opptatt av å servere barna sine sunne, næringsrike måltider. Hun deler sine beste tips for å få kresne barn til å smake nye smaker med Tønsbergs Blad.(FOTO: )

Planlegg middagene

Tidsklemma er et kjent begrep i småbarnsfamilier, og det kan være vanskelig å finne tid og energi til å kjempe imot småtroll som kniper munnen igjen, men det dummeste du som forelder kan gjøre er å gi etter.

– Så fort barnet forstår at det finnes andre muligheter, vil du få en mye større og vanskeligere jobb. Du gjør derfor lurt i å planlegge middagene og å ta med barna i både planleggingen og matlagingen, mener Nordstrand.

Sett deg ned i helgen og lag meny for tre dager, råder Nordstrand: mandag, tirsdag og onsdag. La torsdag være restedag, og gi blaffen i å planlegge helgen – da spiser vi ofte annerledes uansett.

– Det er både en sunnere og mer økonomisk måte å spise på. Og planlegging og litt prepping av tre middager er overkommelig for de fleste, sier legen og seksbarnsmoren.

Med prepping mener Nordstrand at du søndag kveld kan lage grønnsakpureen du vil ha til fiskekakene på tirsdag om du vil, eller at du kan lage klar tomatsuppa, så den bare er å varme opp til den hektiske ettermiddagen dagen etter. Du kan også enkelt røre sammen ingrediensene til en kaldgrøt, fordele i glass og ha frokosten klar for flere dager fremover.

– Det tar virkelig ikke lang tid å preppe måltider. Jeg forstår at folk kjenner på travelhet og stress i hverdagen, nettopp derfor er det lurt å forberede noe i helgen. Gjør det til en vane – og ta gjerne med barna på preppingen og litt av matlagingen, oppfordrer hun!

Funker det virkelig?

Så – med Berit Nordstrands triks i ermet bestemte undertegnede seg for å ta opp kampen mot kresen sønn på fem år. Her snakker vi sønn som brekker seg om fargen grønn åpenbarer seg på middagstallerkenen. Og sønn som hardnakket hevder at han ikke liker noe nettopp fordi han ikke har smakt det før. Det første som ble testet var servering av grønnsaker rett etter hjemkomsten fra barnehagen. Og ganske riktig, staver av gulrøtter og søtpaprika gled ned på høykant med favorittprogrammet på tv-skjermen. At middagen besto utelukkende av kjøttboller og pastaskruer ga moren litt mindre dårlig samvittighet.

Kan poteter og beter smakes på dersom jeg kan lokke med en belønning? En runde stigespill på tampen av kvelden og en ekstra god natt-historie skulle gjøre ham litt mer velvillig til å teste de ovnsbakte grønnsakene. Når han i tillegg fikk krydre med pommes frites-krydder, var han ikke vond å be. Fem biter proppet med næring fikk han i seg, i selskap med fiskekaka. 2–0 til mammaen!

Siste triks var også en suksess: Dypp brokkolien i sjokoladesaus. For hvordan ellers skal man få fjernet brekningsrefleksen og angsten mot alt grønt, om man ikke supplerer med favorittsmaken; sjokolade?

Mye tøys og tull. Sjokoladesaus, laks og brokkoli, liksom? «Du er rar du, mamma». Og det kan jeg godt være, når jeg med glede kan se en brokkolibit dynket i sjokolade forsvinne ned i magen på poden. Den sjokoladesausen skal på mystisk vis forsvinne fra middagsbordet, altså.

Etter hvert.