Hør Ole Christians pappahistorie i tb-podden lenger ned i saken

Det er snart ti år siden arkitekten og sauebonden fra Tønsberg fikk en datter. Sitt eneste barn. Han hadde aldri forestilt seg hvor tøft det skulle bli. Men å gi opp er ikke hans stil.

– Jeg har vært frustrert og oppgitt. Først og fremst på det offentlige. Men jeg har aldri tenkt tanken på å gi opp, sier han.

Men det har kostet. Både i form av følelser og penger. Men kampen han har kjempet – og fortsatt kjemper – er en veldig viktig kamp for Ole Christian Torkildsen.

– Jeg gjør ikke dette for min egen skyld. Men noen må stå på barrikadene for å kjempe for min datter og fedres rettigheter. Den kampen har jeg valgt å ta, uansett hva det koster, sier han.

BONDE: Ole Christian Torkildsen er brennende opptatt av dyrene sine.
BONDE: Ole Christian Torkildsen er brennende opptatt av dyrene sine.(FOTO: )

Fant veien rundt hindringene

Da Ole Christians datter ble født tok det ikke mange ukene før han og samboeren gikk fra hverandre. Samlivsbruddet var et faktum. Det var starten på et aldri så lite mareritt for 53-åringen, forklarer han. Etter samlivsbruddet, ble dagens lovverk hans hinder i å få ta ut fedrekvoten.

Barnets mor tok deretter med seg datteren og flyttet til en by på Nordvestlandet. Det ble problematisk for Ole Christian, som ønsket å være til stede for datteren.

– Da kommer det som er viktig for meg. Du har to muligheter som forelder. Du kan velge å stange hodet i veggen når du møter motstand og få vondt i hodet, eller du kan velge å ta to skritt tilbake og finne veien rundt den hindringen – og kanskje få med deg noe ekstra på veien. Det var veien rundt hindringene jeg fant, sier han.

Til å begynne med reiste han mye over fjellet.

– For at vi skulle få være sammen, måtte jeg påta meg all henting og bringing i forbindelse med samvær i alle år, forklarer han.

Opp tidlig

I de første fem årene betød det at han fysisk måtte hente datteren i barnehagen. Da startet turen fra Tønsberg til Gardermoen klokken 04 om morgenen. Klokken 08 lettet flyet, og ved nitiden landet han på flyplassen. Og deretter var det buss til datterens barnehage. Moren ønsket ikke å levere datteren fra seg på flyplassen, forklarer han.

– Dessverre er det slik at den som er bostedsforelder ikke nødvendigvis trenger å bidra til samværstransport dersom den ikke ønsker det. Da ligger alt på samværsforelderen. Og når den andre ikke har lyst til å levere på flyplassen, men i barnehagen, måtte jeg rett og slett sette meg på bussen fra flyplassen og inn til barnehagen for å hente.

#7 Pappaspesial: Hør Ole Christians pappahistorie

 

Spurte om å få bidra i barnehagen

Han fikk også beskjed om at han ikke fikk lov til å ta datteren ut av barnehagen før samværstiden begynte. Altså ved barnehagens stengetid.

– Derfor hadde jeg drøye fire timer til rådighet. Fremfor å sitte og vente så gikk jeg i dialog med barnehagen. Jeg tilbød meg om å hjelpe til i barnehagen, noe jeg fikk lov til. Det ble en stor gevinst for meg. Jeg fikk da ta del i min datters hverdag på hjemstedet, og hun fikk vist fram pappaen sin for første gang til sine venner. I tillegg ble jeg litt kjent med hennes venner, sier han.

Nå kan datteren fly alene. Men i de årene han måtte reise med henne, gikk mye av Ole Christians samværshelg med på å reise. Opp og ned for å hente, og opp og ned for å levere.

– Til sammen hadde vi 14 timer på reise sammen hver samværshelg. Jeg reiste med datteren min fra hun var halvannet år gammel, og da handler alt om tilrettelegging. Da er reisetiden også samværstid. Det handler om tilstedeværelse, tilstedeværelse og tilstedeværelse. Det skaper et fantastisk utgangspunkt, sier han.

Reisetid ble samværstid

Da gjelder det å pakke sekken full med tegnesaker, bøker, fotball, sovepose, mat og alt man trenger på turen. Da er offentlig kommunikasjon samvær, forteller Ole Christian.

– Da må man bare glemme at man sitter på et fly eller togstasjon. Du må bare tenke at dette er hjemmet vårt. Leke, synge og lese. Bare lukke verden ute. Men en gevinst var det jo for meg. Jeg fikk ha barnet mitt 14 timer på fanget annenhver helg. Bedre relasjonsbygging finner du ikke. Og hun hadde meg hundre prosent, noe jeg har hatt veldig fokus på også senere. Tilstedeværelse for datteren min er veldig viktig, sier han.

Tar kampen for fedres rettigheter

Økonomisk var det også tøft. Saken har vært flere runder i rettssystemet. To jobber og lange dager, samt venner og familie som bidro økonomisk, ble redningen. Vi skal ikke gå inn i konflikten. Det er heller ikke Ole Christian så opptatt av.

Men han her opptatt av at barn får likeverdige rettigheter til samvær med begge foreldre etter et samlivsbrudd. Og han er opptatt av at barnet skal ha mulighet til å ha to foreldre. Uansett konflikt og konfliktnivå. Han forteller sin historie nettopp fordi mange fedre føler de blir tilsidesatt som omsorgspersoner etter samlivsbrudd.

– Jeg har valgt som pappa å være på barrikadene for barns rettigheter, nettopp fordi barn har krav på to tilstedeværende foreldre i oppveksten. Det har jeg brukt mye tid og penger på, og jeg har vært i mediene på det og kjempet og vunnet i retten for det. Det handler ikke om mor, eller om meg, men det er min datters rettigheter jeg forsøker å ivareta. Det handler om at vi skal prøve å få til en bevegelse i det politiske miljøet, slik at vi kan få lover som bedre ivaretar barns rettigheter. Det handler om at alle barn skal ha rett til å se begge foreldrene og ha de tilstedeværende i livet sitt, uten at det nødvendigvis blir en kamp og polarisering mellom foreldrene.

Kvittet seg med TV-en

Når han har datteren sin hos seg, enten i helger eller i ferier, så gjør han alt han kan for å slippe å være det han kaller for «tivoli»-pappa.

– Det første jeg gjorde etter samlivsbruddet var å kvitte meg med TV-en. Vi har aldri hatt TV i huset så lenge datteren min har vært her. Det har gjort at vi velger å bruke tiden vår sammen. Enten reise på hytta, fiske krabber, lete etter skjell, eller så sitter vi og leser bøker eller tegner hjemme på gården. Vi har en aktiv tid sammen. I tillegg må jeg administrere tiden vi har til rådighet slik at hun har blitt kjent med min familie og mine venner. Jeg har også fått en ny kamerat som er i samme situasjon, og hans datter og min datter er gode venner. Vi snakker mye sammen, hvorpå felles skjebne også kan være felles trøst. Vi fire har alltid en årlig ferietur sammen, sier han.

Tønsbergs Blad har informert barnets mor om at vi skriver denne saken. Hun er ikke enig i fremstillingen av saken, men ønsker ikke å kommentere den i media.

 

Arkitekt og sauebondeOle Christian Torkildsen
Arkitekt og sauebondeOle Christian Torkildsen(FOTO: )