Gå til sidens hovedinnhold

Valg av skolevalg

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Inntaket av elever til videregående skole har vært en av de viktigste konfliktsakene i forbindelse med sammenslåingen av Vestfold og Telemark til ett fylke. Vestfold har til nå praktisert karakterbasert inntak, dvs. at elevens valg av skole og studietilbud i utgangspunktet er fritt, og at karakterene avgjør hvem som kommer inn på hva. Telemark har derimot stått på det såkalte nærskoleprinsippet, dvs. at dersom ett og samme studietilbud finnes ved flere ulike skoler innen fylket, må du søke deg til den skolen som ligger nærmest. I den nye, sammenslåtte fylkeskommunen er det politisk flertall for nærskoleprinsippet.

For de fleste elever i det kompakte Vestfold får dette små konsekvenser. I forslaget det rødgrønne flertallet støtter er nemlig nabokommunene del av nærskolens nedslagsfelt. Det betyr f.eks. at ungdom i nye Tønsberg kommune også kan søke skoler i Færder, Sandefjord, Larvik, Horten og Holmestrand. For Færder-elevene er også Sandefjord regnet som nabokommune i denne sammenheng, i tillegg til Tønsberg.

En årsak til at nærskoleprinsippet har et flertall i ryggen er at elevgrunnlaget er svakere for skoler i tynt befolkede områder av Telemark. Noen frykter at elevene forsvinner fra disse skolene hvis de kan velge helt fritt. Andre frykter at populære skoler blir «eliteskoler», mens de som ikke kommer inn her samler seg på andre skoler med dårligere miljø og sosiale utfordringer.

Vi mener prinsipielt at fritt skolevalg burde vært videreført. Skolens oppgave er ikke å være et distriktspolitisk eller sosialpolitisk instrument, men å gi elevene et godt faglig grunnlag for voksenliv og yrkesliv. Det er elevenes ønsker og interesser som bør stå i sentrum, ikke hva politikerne mener er best for dem.

Kommentarer til denne saken