Tidlig opp og pyntet. Noen hadde kinaputter. Noen blåste i papirblåsere og noen sto å så på og slikket i seg frokosten som kunne være en gedigen kjærlighet på pinne. Så var det å kjøre med far til Slottsfjellet og delta der klokken 08.00, da flagget ble heist, og noen pinner med dynamitt ble sprengt. Så kjørte vi ned til meieriets utsalg og hentet den bestilte ispyramiden på 1 kg innpakket i tørris. Det var årets første is. Den skulle få ben å gå på når middagen en gang utpå dagen kom på bordet.

Klokken 10.00 startet toget å gå, og vi som var iført kortbukser eller matrosdress. Stod med mor og far og så på toget og de mange musikkorpsene som spilte all verdens marsjer. Det var mange korps, både av voksne musikere og en haug av skolekorps med faner. Det var 17. mai.

I våre moderne dager har de gamle blåserne og trommeslagerne sluttet å gå og spille, men har satt seg ned for å spille. Takk for det, men hva er neste steg?

Uten musikere i gatene, uten musikere som kan spille på konserter, i kirken, på gamlehjem eller byens torv, blir vi alle fattigere. Vi må finne frem til en ny ordning der de unge kan trenes til å spille og marsjere i 17. mai-toget. Hvordan skal vi gjøre det. De må inspireres og så må det være noen som kan finansiere de instrumentene som ungdommen skal trene på. Det finnes sparebankstiftelser, kommuner, fylker, stat og selvsagt vaffelsteking og bruktmarkeder som kan bidra, men i tillegg må de vite at det de trener for, det må verdsettes.

Foreldre vegrer seg

Manglende rekruttering kan skyldes mange faktorer. En og kanskje den viktigste er en vegring fra foreldre som selvfølgelig får en ekstra oppgave. Det burde i så fall være en gledelig oppgave. En ny konkurrent kan også være alle elektroniske og lett tilgjengelige kommunikasjonsapparatur som PC og mobiltelefonen.

På folkeskolen hadde vi musikklærer Hassum. Han kalte inn elevene til en test og da jeg skulle synge nasjonalsangen, ble det ikke mange tonene ut av meg før han avbrøt og sa at jeg nok ikke passet i et korps.

Det finnes sikkert langt bedre rekrutteringsmetoder i dag, men de må komme frem og benyttes slik at ungdommen forstår betydningen av å komme i et korps. Det er ikke bare å blåse eller slå på trommer. Det er så mye annet. Fellesskap, turer, underholde andre, og en egen tilfredsstillelse av å mestre og være en mester.

Så, kjære ungdommer: Ikke blås i alt, men finn deg et miljø som kan lære deg til å blåse i et instrument, eller slå på trommer. Da får du kunnskap og vennskap helt gratis, og så kan du brife med at du kan underholde, glede deg selv og glede andre.