Gå til sidens hovedinnhold

Vanskelig balanse

Ett av de aller verste feilgrepene i Tønsbergs 1150 år lange historie var å åpne Nedre Langgate for gjennomgangstrafikk via Slottsfjelltunnelen i 1968.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Gaten måtte rettes ut og utvides, og dette, sammen med branner og byfornyelse, bidro til å rasere mye av den gamle trehusbebyggelsen her. Resultatet ser vi den dag i dag, i form av flere gapende hull i bybildet og fasader som ikke akkurat pryder omgivelsene. Men hva kan vi få til her nå?

Debatten er aktualisert av Bjarøy Eiendoms planer for en om- og påbygging av Nedre Langgate 19 og Folksoms ønske om å bygge ut kvartalet mellom Prestegaten og Tjømegaten. Utbyggerne ønsker en høy utnyttelse av plassen og en moderne formgivning. Samtidig har det såkalte Arkitekturopprøret fått en slags avlegger også her i Tønsberg. Mange synes det blir for høyt, for firkantet, for mye stål og betong.

Kritikerne har etter vårt syn rett i at mye av den moderne arkitekturen i sentrum og på Kaldnes er lite spennende og preget av liten sans for byens eldre bebyggelse. Samtidig har Tønsberg med årene vokst til å bli det naturlige sentrum for 80 – 100.000 mennesker, med betydelig handel og mange viktige regionale funksjoner.

Debatten om Nedre Langgate handler derfor like mye om næringspolitikk som om arkitektur: Skal bykjernen fortsatt være et attraktivt sted for å utvikle eiendom og drive næringsvirksomhet, må man åpne for høy plassutnyttelse og moderne standard.

Men moderne behøver ikke bety det samme som idéfattig modernisme. Hvis vi har utbyggere med ambisjoner om noe mer enn å fylle byen med firkantede kasser og politikere med mot og vilje til å stille krav, kan fremtidens Tønsberg bli en mye mer spennende by enn i dag.

Kommentarer til denne saken