Gå til sidens hovedinnhold

Var det mødrenes OL?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ofte dristig å synse noe. Hvor har du belegg for dette da, Tom? Tja, belegg, sier jeg jo da. Til fagfolk, til de som har tro på vitenskap og resultater.

En dag fikk jeg gleden av å ta en prat med en aktiv man på 92. Det gikk omtrent slik:

«Fint at vi fikk traktoren i hjembygda. Det ble et mer effektivt jordbruk». Sa Johan fra Andebu.

«Sier du det?»

«Ja, jeg husker jeg også slet i skogen og hogg tømmer. Sammen med hesten min … I dag kan ei ung jente sitte i et monster av en maskin, og hogge, kviste, barke og legge i lunner, mens hun hører på Omar Apollo. Tenk hvor lett alt er blitt!

«Da tenker jeg du var sprek i ungdommen?»

«Jada». Og smilte mellom rynkene.

« Hva kan følgene være av denne effektiviseringa, da, Johan?»

«Mer forbruk!» Han kikket litt overrasket på meg.

« Er det så greit for kloden, da?»

«Nei, fyttirakker'n!»

Hva har denne korte samtalen å gjøre med mødrene og De olympiske leker? Jo, fordi det meste, kanskje alt, dreier seg om årsaker og konsekvenser i våre liv. Hva ligger bak resultater, produksjonsliv og våre handlinger, på godt og vondt? Så til kvinnene.

For det første tviler jeg på at det står mange kvinner bak industrialiseringen i nyere tid.

Men har du belegg for å si dette, da, Tom, hører jeg de utdannede si. Tja.

Uansett, kvinner har tatt vare på det egentlige verdifulle i menneskelivet. Vist omsorg i heimen, og tatt vare på den. Dixi.

I den siste tida har jeg hatt gleden av å møte vinnernes mødre. På skjermen. Der har de stått fram, rolige, faste, trygge, kloke, omtenksomme kvinner. Som har fostret Karsten og Jacob. Vasket treningstøy og servert sunn mat. Med kjærlighet. Og passet huset mens gutta har vært på tur.

Og vi har mange av dem. Heldigvis.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.