Den norske vannkraften ble opprinnelig betalt med et fast beløp for hver kilowatt time der det lokale e-verket leste av strøm-måleren en gang i året. Denne virksomheten var derfor selvfinansiert uten behov for økonomisk støtte fra kommunen der fordelingsverket lå, og dette verkets forbindelse med kraftprodusenter var uten interesse for forbrukerne.

Disse e-verkene eksisterer ikke lenger, og er nå erstattet av et enkelt nasjonalt selskap, Statnett, som får fjern-avlest strømmåleren. Det er heller ikke lenger mulig å binde seg til noe fast beløp for hver kilowatt time, da prisen nå varierer fra time til time gjennom hele døgnet.

Det er videre kjent at Norge fortsatt stort sett er selvforsynt med energi fra vannkraft, og har i tillegg mulighet for å eksportere overskuddskraft.

Historien forteller at da norske politikere ville deregulere kraftmarkedet i 1991, så førte dette til dannelsen av Statnett marked AS i 1993. Dette resulterte deretter i et utskilt selskap som har endt opp som Nord Pool AS i 2016. Det siste selskapet er aktiv på den internasjonale kraftbørsen og er 81 % utenlandsk eid og omsetter 85 % av kraften på det europeiske markedet.

Det norske eierandelen ga omtrent 10 milliarder kroner i overskudd nylig, hvorav vel 2 milliarder ble gjort tilgjengelig til fordeling for stortingspolitikere. En slik modell med skjønnsom politikerstyrt omfordeling av overskudd er i strid med ønsket om deregulering i 1991.

Det er nødvendig å se på perspektivene i dette.

Da norske politikere ønsket seg deregulering i 1991 til beste for forbrukerne, var det uten forestillinger om hva det ville bety å knytte seg til et europeisk marked.

Det ser vi nå konsekvensene av i form av store økonomiske belastninger både for enkeltpersoner og kraftkonsumerende virksomheter. Nå blir hver enkelt norsk konsument behandlet på lik linje med en hel nasjon som må godta fluktuerende priser, og kraftkrevende industri forventes å måtte innstille.

Konklusjon

Alle norske forbrukere skal betale en lav og fast pris for hver kilowatt time året gjennom, og kraftkrevende virksomhet må kunne forhandle seg til enda gunstigere priser.

Alt utenlandsk salg av kraft skal skje til markedspris i importlandene.