Er du stolt over at du ga 500 kr til TV-aksjonen? Hvor mye har du brukt på oppussing og interiør i år?

Jakob Semb Aasmundsen er spaltist i Tønsbergs Blad.

Jakob Semb Aasmundsen er spaltist i Tønsbergs Blad. Foto:

Av

Vi feirer at årets TV-aksjon fikk inn 200 millioner kroner, men vet du hvor mye nordmenn bruker på oppussing i året? 86 milliarder.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerHvis du tilhører norsk middelklasse har du helt sikkert opplevd følgende situasjon:

Du er på besøk hos en nabo, en venn eller et familiemedlem og du blir, med blandede følelser, geleidet gjennom et nytt bad, kjøkken eller en ny terrasse. Vedkommende forteller at det var på tide med «noe nytt», «en forandring» eller kanskje «noen nye farger for å lyse opp».

De nye fargene kommer selvsagt også med nytt gulv og nye hvitevarer som oppvaskmaskin, kjøleskap og stekeovn, og selvfølgelig et nytt vinskap. Kanskje nye vinduer hvis man har slått på stortromma. Så begynner jattingen. Du står og smiler, nikker, rynker panna og kommer med høflige bemerkninger som «Ja, den grønnfargen gir virkelig rommet en luftig og frisk følelse» eller spørsmål som «Hvor fikk dere tak i denne fine marmorbenkplaten?».

Jakobs jammer

 

Jakob Semb Aasmundsen er student, samfunnsdebattant og grunnlegger av organisasjonen World Against Prejudice. Han har sammen med journalist Bjørnar Bekkevard også laget serien Jakobs fordommer og Avkledd av Jakob i Tønsbergs Blad.

Hver fjerde lørdag skriver han for Tønsbergs Blad i meningsspalten Jakobs Jammer.

Uansett om du er misunnelig, frastøtt eller interessert fordi du kan benytte anledningen til å skryte av den nye hytta di: Du må spille med. Du stiller ikke spørsmål ved Nordmenns favoritthobby.

Europamester i oppussing

Oppussing konkurrer med skiløping om å bli nasjonalsport i Norge. Først i form av underholdning: Programmer som «Tid for hjem», «Puss, puss, så får du et hus,» «Sinnasnekker’n» og «Sinnasnekker’n Sverige» ruller over norske skjermer, og boligmagasiner som «Interiørmagasinet», «Bonytt», «Boligdrøm» og «Bo Bedre» opprettholder høye lesertall.

Vi nordmenn elsker å pusse opp, og i likhet med skiløping, er vi også her europamestre. Ifølge Prognosesenteret er det over 1 million husstander i Norge som årlig pusser opp. Det tilsvarer rundt halvparten av alle husstander. 

85 prosent av nordmenn eier sin egen bolig, hvilket gjør at det er lett for oss å pusse opp. Men hvor kommer trangen fra?

Mange tror det handler om å øke boligverdien, men det viser seg at det ikke er det det handler om. Det handler om trivsel. Ifølge PrivatMegleren sier åtte av ti at de pusser opp for å «øke bokvaliteten». Vi tror altså at vi kommer til å trives bedre hvis vi stadig fornyer omgivelsene våre. Det er sant at vi har lang mørketid i Norge, noe som gjør at vi kanskje behøver et hyggelig interiør gjennom kalde vintermåneder, men jeg tror likevel at dette bare er en unnskyldning for noe annet.

Egoistisk og skadelig selvrealisering

Oppussingen er et uttrykk for ønske om selvrealisering. Vi skal finne et kjøkken «som passer meg» en stue som «står i stil med min personlighet», et soverom som reflekterer «min unike stil». Denne selvrealiseringen er ofte preget av konkurranse og trangen til å hevde seg. Vi skal være bedre enn naboene eller familiemedlemmene. Det ender i en ond, overfladisk spiral hvor vi presser hverandre til hele tiden å fornye oss materialistisk. 

Innen 2017 er omme vil norske husholdninger bruke totalt 76 milliarder kroner på oppussing av hjemmet. I tillegg kommer vi til å bruke ti milliarder på oppussing av hytter. Kjøkken og bad er blant favorittene. Vi bruker 73 000 i gjennomsnitt på å oppgradere kjøkkenet og 85 000 på badet.

La oss sette disse tallene i perspektiv. I år ga nordmenn rundt 200 millioner under TV-aksjonen til Unicefs arbeid for utdanning av barn. Og hele Norges bistandsbudsjett (som er et av de største i verden) er på 36 milliarder.

Nordmenn bruker altså over dobbelt så mye penger på egne bad, kjøkken og soverom som den norske stat gir til prosjekter som sørger for rent vann, mat og beskyttelse fra overgrep i utviklingsland.

Dette er egoistisk på flere måter. Oppussing er nemlig ofte skadelig for miljøet. Råstoffene som produseres og transporteres fører til forbruk av energi, klimagassutslipp og forurensende utslipp til vann, jord og luft. Oppussing fører dessuten til mye avfall som må behandles som spesialavfall. For eksempel kan gamle vinduer inneholde industrikjemikaliene PCB, og bare ett PCB-holdig vindu kan inneholde nok gift til å gjøre femti byggetomter ubeboelige.

Vi lærer barn at de skal bry seg om andre og lære seg empati, mens oppussingsvanene våre er både egoistiske og overfladiske.

Miljøvennlig oppussing

Jeg sier ikke at man aldri skal pusse opp. Det jeg ønsker er at en spør seg hvorfor man ønsker det. Er det for å vise meg fram for naboen? Blir jeg lykkeligere av det?

Hvis du beslutter at du må pusse opp håper jeg at du tenker miljøvennlig. Unngå å bytte ut alt av original innredning hvis det ikke er helt nødvendig. Gi bort eller selg det du ikke vil ha lenger, og husk å sortere det du kaster på riktig måte.

Tenk også på å kjøpe miljømerkede produkter og forhør deg med miljøsertifiserte fagfolk for å gjøre energivalg som kan være bra for miljøet. Og sist men ikke minst, unngå regnskogtømmer. Avskoging er et stort problem, og hvis vi fortsetter å opprettholde denne næringen vil det snart ikke være noe regnskog igjen. En stilig kjøkkeninnredning er ikke verdt det!

Ny nasjonalsport?

Hvis du beslutter at du ikke trenger å pusse opp ble du plutselig mange timer og flere hundre tusen kroner rikere. Gratulerer! Kanskje denne sparte tiden kan bli brukt på en ny hobby?

Kanskje pengene kan bli investert i noe utenfor hjemmet? Mens vi bekymrer oss over hvilke farger som lyser opp kjøkkenet, er det mennesker både i og utenfor Norge som sliter med å få nok mat på bordet. Kanskje vi skulle forsøke å få fremme en kultur om å hjelpe dem?

Det er en nasjonalsport jeg ville heiet fram.

Artikkeltags