Du har sett det på flyplasser og togstasjoner, på fotballkamp og konsert: Mens gutta spretter inn og ut av do på et blunk, står jentene i kø rundt hjørnet.
Bruker lengre tid
– Saken er enkel – det finnes for få offentlige toaletter for kvinner, sier Caroline Criado-Perez (35) til Tønsbergs Blad når vi møter henne i hjembyen London.
– De som planlegger, glemmer at kvinner trenger flere fasiliteter, samt at fasilitetene ikke er synonyme med gulvarealet. Du får åpenbart plass til flere urinaler enn båser på ett og samme område.
Legg til at kvinner naturlig somler mer på «det lille rommet», og misforholdet synes komplett.
– Vi må først finne et ledig avlukke, snu oss, ta av oss jakka og sette oss før vi får gjort vårt fornødne, fortsetter Criado-Perez, forfatteren av «Invisible Women: Exposing Data Bias in a World Designed for Men».
– Siden må vi kanskje bytte tampong eller andre sanitærprodukter, eller vi har med oss barn eller eldre. Dessuten er det en kjensgjerning at kvinner urinerer oftere, for eksempel når vi er gravide, eller lider av urinveisinfeksjon – noe vi har åtte ganger høyere sannsynlighet for å pådra oss. En kombinasjon av kropps- og sosiale faktorer gjør at vi rett og slett har større behov.
Fullstendig krasj
Eksemplet kan virke banalt, men illustrerer kongstanken i Criado-Perez’ internasjonale bestselger. 7. mars kommer hun til Tønsberg for å dele den med publikum under konferansen «Verden er designet for menn».
Argumentet hennes er nemlig at den er nettopp det.
– «Invisible Women» handler om kjønnsdatagapet, altså om hvor liten kunnskap vi faktisk har om kvinner, forklarer britisk-brasilianske og Oxford-utdannede Criado-Perez.
– Dataene vi historisk, og stadig, henter inn – enten det gjelder helse, økonomi eller urban planlegging – er i all hovedsak basert på menn. Resultatet er at vi ikke vet nok om kvinner, pluss at det meste vi legger til grunn innen medisin, arbeidsliv og statlig styring, fungerer dårligere for kvinners del, hevder hun videre.
På visse fronter kan konsekvensene bli fatale, ifølge Criado-Perez, som viser til et vell av studier og forskningsrapporter i boka. Blant annet singler hun ut bilindustrien, hvor såkalte krasjtestdukker tradisjonelt er modellert på – du gjettet det – menn.
– Det innebærer at sikkerhetsutstyret i biler er tilrettelagt for en annen kroppstype enn den gjennomsnittlige kvinne. Ta setebeltet: Det tar sjelden høyde for brystvev, hvilket betyr at vi ikke bruker det ordentlig. Samtidig er vi gjerne kortere av vekst, sånn at vi sitter på en annen måte for å nå pedalene og få god sikt, sier hun.
– Funnene mine tyder på at kvinner har 47 prosent høyere risiko for å pådra seg alvorlige skader når de kolliderer, og 17 prosent høyere risiko for å omkomme. Dette er betegnende for skjevheten jeg ønsker å belyse: Der menn representerer standarden, representerer kvinner en nisje.
Hjerte-kjepphest
Criado-Perez debuterte med «Do It Like a Woman» i 2015, og er blitt belønnet med OBE-ordenen for arbeidet sitt for likestilling. Ikke verst for en skribent som var skeptisk til feminist-merkelappen i unge år. Vendepunktet skal ha kommet i studiedagene, da hun ble introdusert for Deborah Camerons «Feminism and Linguistic Theory» (1987).
– Hun snakket om hvordan vi bruker maskuline former i språk, om hvordan vi bruker «man» for «menneske» – og hvordan det får oss til å forestille oss menn, ikke kvinner. «Herregud,» tenkte jeg, «hvorfor visualiserer jeg menn når jeg er kvinne selv?» Det åpnet øynene mine for ting som foregikk inne i hodet mitt uten at jeg engang var klar over det.
(saken fortsetter under bildet)
En annen av Criado-Perez’ kjepphester er hvordan denne skjevheten angivelig har forplantet seg helt til hjerte- og karmedisinen.
– Selv om hjertesykdommer klassisk betraktes som et mannlig fenomen, utgjør de en ledende dødsårsak blant kvinner både i Europa og USA. Det begynner med at den offentlige helseopplysningen er under pari. Vi kjenner til brystkreft, men ikke om det som hyppigst dreper oss, sukker hun.
– På symptomnivå vet vi at disse karakteristisk omfatter smerter i brystet og stråling nedover venstrearmen. Men enda også kvinner opplever slike, er sjansen større for «atypiske» symptomer som kvalme, hodepine, tretthet og fordøyelsesproblemer. Ofte blir jo infarkt feildiagnostisert som fordøyelsesbesvær.
Berømmer Skandinavia
– Hva kan en akademiker fra det klassedelte Storbritannia egentlig lære det egalitære Skandinavia om kjønnsbalanse?
– Hør, vi vet at dere er mye flinkere enn alle andre. Vi aksepterer det.
Criado-Perez ler før hun plukker opp tråden:
– Likevel, dere står overfor de samme – globale – utfordringene. Tross alt er dere ikke selvforsynt med skandinaviske medisiner, og må dermed forholde dere til «mannsdominerte» preparater. På samme måte er bilregulativene felleseuropeiske. Skjønt enkelte land ligger lenger framme enn andre, er det foreløpig ingen som har «løst» dette.
– Hva kan vi foreta oss for å gjøre kvinner mer «synlige»?
– Vi må hente inn flere data. Det er såre enkelt.
– Står det like dårlig til med dagens forskning som du beskriver, eller øyner du en bedring?
– Noen studier har større sannsynlighet for å inkludere noen kvinner. Men det står dårlig til generelt. Som regel starter man med menn, for så å inkludere kvinner hvis man finner noe interessant, erklærer Criado-Perez overfor Tønsbergs Blad.
– Igjen, menn representerer liksom menneskeheten. Kvinner er mer en kompliserende faktor.
– Stolt av programmet
Caroline Criado-Perez deler scene med podkast-stjernene Tusvik og Tønne i Oseberg kulturhus dagen før kvinnedagen.
Samfunnsredaktør Marie Olaussen i Tønsbergs Blad sier hun er stolt av «Verden er designet for menn»-programmet.
– Vi har tatt debattsatsingen vår på kvinnedagen fra nett- og papirmagasin de to siste årene til et veldig bra liveshow 7. mars, sier Olaussen, som er særlig fornøyd med å ha sikret seg Criado-Perez.
– Da jeg leste om henne, ble jeg så fascinert av tankene hennes. Jeg har snakket hull i hodet på folk rundt meg om hvordan planlegging av offentlige toaletter og sikkerhetstesting av biler slår negativt ut på livskvaliteten hos kvinner, fortsetter Olaussen.
– At Criado-Perez nå kommer fra London til Tønsberg, er veldig spennende. Jeg er stolt av at Tønsbergs Blad i jubileumsåret finner nye innganger til den viktige samfunnsdebatten.
Publikum vil også få anledning til å delta på live podkast-innspilling, takket være komikerne og samfunnsrefserne Lisa Tønne og Sigrid Bonde Tusvik. «Tusvik & Tønne» har siden debuten i 2012 utviklet seg til å bli et av landets mest populære fenomener på fronten, ifølge blant andre TV 2.
Hallvard (75) danser ballett: – Hodet skal visst ha godt av å prøve på ting en ikke kan
