I 1999 besluttet de at 21. mars skal være en årlig Verdens poesidag med det formål å feire og å sette søkelys på språklig mangfold og uttrykk gjennom poesi i alle former rundt om i verden. Den var ikke så mye omtalt i norske aviser, men i England ble den ganske behørig omtalt, til tross for at de har sin egen dag for dette på høsten. Deres egen Poet Laureate (nasjonalpoet) Simon Armitage laget et eget dikt i anledning denne dagen og The National Trusts årlige fokus på vår og blomstring som fikk tittelen «Plum Tree Among the Skyscrapers» – nesten et lite dikt i seg selv.

Poesien har vært med oss i 4.000 år eller mer, og man mener vel at Gilgamesh-eposet fra Babylon/Mesopotamia er det eldste vi kjenner til og allerede her introduseres vi for temaer som vennskap, kjærlighet, tap, død, evig liv etc. temaer som er like viktige for oss fremdeles og stadig gjenstand for ny poesi over hele verden. Men hvorfor er den så viktig at Unesco skjenker den en helt egen dag?

Kanskje er det fordi den er så felles menneskelig, har så mange og forskjelligartede uttrykk, at den finnes i alle nasjoner og på mange måter går inn i hvordan nasjoner og folkegrupper forstår seg selv sin nasjon, sine liv og sin historie. Tenk bare på den sanglyrikken som ligger til grunn for nasjonalsangene, eller slikt som «Håvamål», «Draumkvedet» eller «Peer Gynt» for den saks skyld når det gjelder Norge. England har sin Shakespeare og for så vidt mange andre, Skottland sin Robert Burns, Irland sin Yeats, finnene har sitt episke dikt «Kalevala», og det finnes utallige eksempler over hele verden.

Det kan være alt fra høye, storslagne tema helt ned til «Tale for Loffen» (Jan Erik Vold). Alle kan finne sitt dikt for en aktuell situasjon eller følelse. Alle kan også finne en diktform eller metrikk som passer for dem fra Iliadens heksameter til Shakespeares sonetter, japanske haiku og frie modernistiske vers. Nå har vi også fått Instapoetry knyttet til sosiale medier, så alle områder bør være dekket.

Hvor går folk og nasjoner etter store traumer eller store og små begivenheter? Ofte til poesien. Det være seg alt fra 22. juli og rojale begivenheter til begravelser, bryllup eller konfirmasjoner. For å si det med en omskrivning av poeten, psykologen og diktlæreren (Diktkammeret) Helge Torvunds ord («Lyset du trenger finnes»): Ordene du trenger finnes.