Hva skaper tilhørighet? Røtter skapt av fysisk nærhet og felles identitet. Da jeg for mange år siden møtte lyrikeren Rolf Jacobsen, sa han noe klokt om dette: «Der du gikk barføtt som barn, hører du hjemme.» Noe av det samme gjaldt for telemarksdikteren Tarjei Vesaas som i 1938 hentet boktittelen til romanen «Hjarta høyrer sine heimlands toner» fra lyrikeren Olav Aukrust, en tittel og et utsagn som også handler om tilhørighet. Folk fra Vestfold har neppe hjemlandstoner fra Telemark i hjertet hvis de da ikke gikk barføtt der som barn.

Beviset på at lokal tilhørighet er levende og betyr noe for mange, dokumenteres i et stort og landsomfattende prosjekt. Hvert år gis det ut årbøker fra tallrike kommuner, tettsteder og byer over hele landet. «Berget» i Tønsberg, «Njotarøy» fra Nøtterøy, «Broen» fra Åsgårdstrand for bare å nevne noen fra vårt distrikt.

LES OGSÅ: LO-nei til Vexit

Denne type litteratur er landsomfattende. Det finnes om lag 600 lokalhistorielag med over 80.000 medlemmer, som publiserer bøker og hefter med et felles fundament: interesse for og kjærlighet og tilhørighet til det lokale. Men sjeldent til det som ligger mellom det nasjonale og det lokale nivået – fylkene. Og da spesielt de nykonstruerte storfylkene, som i vårt tilfelle, Vestfold og Telemark.

Det limet som i enkelte sammenhenger har holdt og fremdeles holder de større regionene sammen, har først og fremst vært kultur og idrett. Som litteraturinteressert opplevde jeg det markante litterære og kunstneriske gjennombruddet som løftet Nord-Norge fram fra de hundrede mile fra slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet. Bøkene til blant andre Herbjørg Wassmo og Kjell Fjørtoft, visene til Jack Berntsen, Halvdan Sivertsen, Trygve Hoff og Arvid Hanssen, sammen med Arthur Arntzens beseirende humor og Bodø Glimts og siden TILs store gjennombrudd samlet en hel landsdel og ga nordlendingen en felles identitet, på tvers av de tre fylkesgrensene mellom Nordland, Troms og Finnmark.

Medienes rolle betydde mye for å løfte kultur og idrett som identitetsmarkører i Nord-Norge. Ikke minst ble radio og TV viktig for å skape og styrke en felles regional identitet.

LES OGSÅ: Klart skilsmisseflertall i formannskapet: – Telemark var aldri førstevalget

Lite som samler

NRK gjør sitt for å lime og holde sammen Vestfold og Telemark gjennom felles sendeflater i radio og TV, men spørsmålet er om dette bygger tilhørighet og identitet? Antagelig er det slik at lyttere og seere stort sett bare skjerper oppmerksomheten når deres nærmiljø er tema. Ellers lite.

Avisenes endrede fokus det siste tiåret betyr også mye. Lokalt og individrettet stoff fortrenger større perspektiv i de lokale mediene. Ingen av de største avisene i storfylket har et eget regionfokus når det gjelder kultur og idrett.

LES OGSÅ: Ordfører-Anne om det klare Vexit-flertallet: – Bekymret for perioden som ligger foran oss

Kulturavdelingen i Vestfold og Telemark fylkeskommune prøver å gjøre sitt som for eksempel å arrangere litteraturfestivalen Kimen, med bokarrangementer på enkelte av bibliotekene i storfylket, men i hvilken grad dette skaper konkret tilhørighet til fylket, vites ikke.

Når tilhørighet og identitet ikke er til stede, vil trolig økonomi bli det avgjørende. Fylkespolitikerne veier kostnader opp mot økonomisk gevinst når avgjørelsene skal tas om storfylkets fremtid. Å finne limet som skal binde de to fylkene sammen, krever mer enn snaue to år. Det er på ingen måte funnet ennå.