Det er en tid for alt. Nå er tiden kommet for å innse at fylkessammenslåingen ikke ble som vi hadde håpet. Det er på tide å dele Vestfold og Telemark.

La oss aller først si at delingen på ingen måte skyldes de ansatte i fylkeskommunen. De fylkeskommunalt ansatte går på jobb hver eneste dag, og gjør en fantastisk innsats for felleskapet. De sørger for at de videregående skolene gir god undervisning, de sørger for at fylkesveiene vedlikeholdes, og de sørger for at bussene går. Det er ikke deres feil at fylkeskommunen bør deles.

Det var mange – oss selv inkludert - som var spente på om den nye fylkeskommunen kom til å bli bedre enn hva vi fra før hadde her i Vestfold. For gamle Vestfold fylkeskommune fungerte bra på mange områder. Stø ledelse under kloke folk som de tidligere fylkesordførerne Per-Eivind Johansen (H) og Rune Hogsnes (H) har mye av æren for det. I mange saker klarte Vestfold å samle seg og trekke i samme retning. Kanskje skulle vi lyttet til det gamle munnhellet Ronald Reagan udødeliggjorde i 1987: «If it ain’t broken, don’t fix it».

LES OGSÅ: Vil ikke gi politikerne råd om fylkesdeling

Klokt å spørre kommunene

Høyres prinsipale standpunkt er at vi kun trenger to forvaltningsnivåer i Norge – kommunen og staten. Dette er det imidlertid ikke flertall for på Stortinget. Regionreformen var det først og fremst Venstre og Kristelig Folkeparti som kjempet frem, men Høyre støttet den også i regjering. Noen steder var det vellykket – men ikke hos oss i Vestfold.

Det var klokt av fylket å spørre kommunene til råds når man nå skal ta stilling til om fylket skal deles. Vestfoldavisene skal ha stor honnør for at de over tid har brukt mye spalteplass på nettopp denne saken, og gjennom meningsmålinger tatt temperaturen på stemningen i folket. Tallenes tale er klar: 65 prosent ønsker å dele Vestfold og Telemark. Blant ungdommen er trenden enda tydeligere – 19 av 20 ungdommer NRK Vestfold har snakket med ønsker deling.

LES OGSÅ: Vestfold og Telemark: Limet som mangler

Det kan ofte være klokt å lytte til ungdommen. I Larvik fikk Ungdomsrådet anledning til å uttale seg om fylkessaken før kommunestyret tok sin beslutning. Deres konklusjon var knusende – vi siterer fra vedtaket:

«Ingen av medlemmene har opplevd eller hørt om endringer av positiv karakter for ungdom etter sammenslåing av fylkene. (…) på videregående skoler kan det se ut som at Telemark har hatt mye å vinne, og Vestfold har tapt en del ved sammenslåing. Sammenslåing har gått ut over videregående elever i Larvik, f. eks ved at man ikke kan velge hvilken skole man går på når man velger linje, man kan få tilbud om skoleplass i hele Vestfold og Telemark som fører til lang reisevei (…) Kulturtilbudet i lokalsamfunnet vårt har blitt svekket.»

Vi har knapt noensinne lest en så knusende dom over en offentlig instans.

LES OGSÅ: Nei til deling: Vestfold og Telemark må forbli ett fylke!

Klare flertall for deling

Knusende har også stemmetallene i Vestfoldkommunenes folkevalgte organer vært. Horten kommunestyre endte 40-1 i favør deling. Holmestrand kommunestyre 32-3 i favør deling. Færder kommunestyre 32-7 i favør deling. Sandefjord kommunestyre 36-8 i favør deling. Larvik kommunestyre 34-7 i favør deling. Og sist – men slett ikke minst – Tønsberg formannskap 41-8 i favør deling.

Oppsummert gir dette et stemmetall på overveldende 215-34 i favør av deling, og er et meget sterkt signal om hva Vestfold ønsker.

LES OGSÅ: Ja til Vestfold!

Om noen få dager skal fylkestinget avgjøre saken. Det ser ut til at det blir flertall for deling, men skuffende mange vil trolig stemme mot, til tross for entydige signaler fra Vestfold, og også et flertall av kommunene i Telemark. Kun syv av 23 kommuner i dagens Vestfold og Telemark ønsker å beholde fylket i sin nåværende form, deriblant Grenlandskommunene. Da må man som fylkespolitiker se på helheten, og ikke la seg styre av at egen hjemkommune har fått fylkeskommunale arbeidsplasser.

Vi er glade i Telemark, og vi er glade i telemarkinger (den ene forfatteren er sågar oppvokst i Telemark). Men vi elsker Vestfold. Det er på tide at vi samler oss i lille, kjente Vestfold, og går vår egen vei. Folket, kommunestyrene og ungdommen er klare i sin tale: It’s time to say goodbye.