Når det blir kaldt, virker varmepumpen som dårligst

Varmepumper er et smart tiltak for å få ned energiforbruket, men blir det for kaldt ute, mister den effekt.

Varmepumper er et smart tiltak for å få ned energiforbruket, men blir det for kaldt ute, mister den effekt. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Når gradestokken kryper og kryper nedover, er det godt å ha en varmepumpe som holder huset ditt varmt og godt.

DEL

Det er bare en liten, men ikke uvesentlig hake ved varmepumpen: Når behovet er som størst for varme, virker den som dårligst.

Til NRK, som først skrev om dette, forklarer Enovas Trond Paasche det slik:

– Når det er 15 minusgrader får du ikke nok effekt til å varme opp hele huset. Har du for eksempel en pumpe med effekt på 6 kW får du bare ut 3 kW effekt når det er ti minusgrader ute, sier han.

LES OGSÅ: Det begynte å brenne i varmepumpen

Vedfyring

Da er det behov for å bruke andre kilder for oppvarming. Vedfyring er et godt alternativ. Benytter du deg da av norsk ved, kan det hende du hindrer at Norge gror igjen.

– Vedfyring er fornybart og Norge gror igjen, så sånn sett anbefaler vi absolutt vedfyring når det er så kaldt som nå, sier Paasche til NRK.

Han har flere tips for å spare fyring.

– Lukk dørene til rom du ikke bruker, bare pass på at det ikke blir kondensering mot ytterveggene. Derfor bør ikke temperaturen synke under 15 grader, sier han.

Han anslår at man sparer mellom fire og fem prosent på energi for hver grad temperaturen senkes.

LES OGSÅ: Nå må du ha måler for å få Enova-støtte

Varmepumpa tar av vedmarkedet

En rask ringerunde til noen vedprodusenter viser at salget av ved så langt i vinter er normalt, sprengkulda til tross.

Samtlige produsenter avisen har snakket med, mener varmepumpa har tatt deler av markedet,

Ole Haldor Rogstad i Sandefjord, selger bra med ved, og har mye ved på lager. Dette bildet er fra en tidligere vinter.

Ole Haldor Rogstad i Sandefjord, selger bra med ved, og har mye ved på lager. Dette bildet er fra en tidligere vinter. Foto:

– Ja, det er ikke til å legge skjul på, sier vedprodusent Ole Haldor Rogstad fra Sandefjord.

Han forteller at sesongen sett under ett, har det vært normalt salg.

– Det har dratt på litt nå i kulda, men jeg har bra med ved på lager. Jeg regner med at jeg har ved lenge ennå, sier han.

I tillegg til å gi varme, mener han ved har en annen effekt også.

– Jeg har en kunde som sier det er medisin i hver kubbe. Vann og ild blir man aldri lei av å se på. Fyrer man opp, er det også livskvalitet i det, sier han.

Bonde Halvor Hynne kan også rapportere om normalt salg av ved så langt i vinter.

Det er en helt egen kos å kunne fyre opp i en peis eller ovn.

Det er en helt egen kos å kunne fyre opp i en peis eller ovn. Foto:

– Det er rart det ikke har gått mer når kulda kom, sier han.

Også Hynne mener varmepumpa er en årsak.

– Jeg tror nok at varmepumpa har tatt noe av markedet. Mange bruker nok den som hovedoppvarming, men bruker ved på kvelden for kosens skyld. I tillegg er det mange om beinet, det er mange som selger ved, sier han.

Utsolgt

På Nøtterøy meldes det om at salget har gått bedre denne vinteren.

– Vi er utsolgt. Og det er bra, men det henger også sammen med at vi har senket produksjonen av ved. Vi utvikler andre produktlinjer. Det er det flere årsaker til, men en av dem er at salget har sunket de siste årene, sier Arne Petter Christensen ved Asvo på Nøtterøy.

Derfor funker varmepumpa dårlig i kulda

I Norge har 38 prosent av eneboligene varmepumper: totalt 750.000 (2014). Hovedsakelig er det luft til luft-varmepumper der varmekilden er uteluft. For større bygningskomplekser er det mest vanlig å bruke grunnvarme og sjøvann som varmekilde.

Hvorfor mister en luft til luft-varmepumpe effekt når det blir mange minusgrader ute? Det skyldes måten den fungerer på. Varmepumpe er en maskin som benyttes til å transportere varme fra et lavere til et høyere temperaturnivå under forbruk av mer høyverdig energi, oftest elektrisk kraft. Luft til luft-varmepumpe henter, som navnet tilsier, varme fra uteluften.

Inne i pumpen er det gass/væske. Det er overgang fra flytende væske til gass og omvendt som gir temperatureffekt. Veldig enkelt forklart, kan deler av prosessen beskrives slik: Gassen komprimeres ved hjelp av en kompressor. Trykket økes og temperaturen stiger til rundt 95 grader celsius. Fluidet (betegnelse for væske og gass) føres til kondensatoren og temperaturen synker mens trykket opprettholdes. Fluidet avgir varme helt til all gass er kondensert til væske. Med lav utetemperatur, blir det mindre energi som varmepumpa kan bruke i denne prosessen.

Kilder: Wikipedia.org og snl.no

Artikkeltags