Gå til sidens hovedinnhold

Bandene bytter beite

Artikkelen er over 7 år gammel

Før var det innbrudd, lommetyveri og butikktyveri. Nå er det narkotikahandel, svart arbeid og hvitvasking. Organiserte kriminelle fra Øst-Europa er i ferd med å få fotfeste i Vestfold.

TØNSBERG: Samtidig som organiserte kriminelle miljøer fra utlandet er i ferd med å få fotfeste i Vestfold, bygger lokale narkotikakonger opp store uforklarlige formuer.



Dette har politiet i en ny hemmeligstemplet rapport identifisert som den største samfunnstrusselen i fylket i dag.

– Dette er en situasjon vi ikke kan leve med. Det må bekjempes, sier leder Kjell Johan Abrahamsen av kriminalseksjonen ved politiet i Vestfold.

Suksess ga endring

For få år siden var det omreisende tyvebander fra Øst-Europa som skapte mest hodebry for politiet. Abrahamsen ledet innsatsen mot de omreisende bandene i prosjektet Operasjon Grenseløs fra opprettelsen i 2007 til høsten 2012. Dette prosjektet er en av politiets største suksesser de siste årene.

Ved hjelp av en egen innsatsstyrke, bedre samhandling mellom politidistriktene og mye strengere straff for denne typen kriminalitet, er risikoen for å bli utsatt for boliginnbrudd, lommetyveri og butikktyveri nær halvert sammenlignet med situasjonen i 2005.

Den vellykkede innsatsen mot de mobile vinningskriminelle har imidlertid ført til en dramatisk endring av kriminaliteten i fylket.

– Risikoen med å være mobil vinningskriminell ble for stor, og mottrekket fra de kriminelle var å finne nye markeder, sier Abrahamsen.

Det de særlig satset på, var narkotikakriminalitet.

Fra tyveri til narkotika

– Vi har flere ganger det siste året opplevd at tidligere godt kjente mobile vinningskriminelle er gått over til å bli narkotikakriminelle. Dette er både personer vi kjenner fra Operasjon Grenseløs, og personer som har operert som mobile vinningskriminelle andre steder i Europa. Bildet er nå blitt veldig tydelig, forteller Abrahamsen.

Samtidig opplever politiet at organiserte kriminelle grupperinger, særlig fra Litauen, har inngått partnerskap med tungt kriminelle nordmenn.

– Vi ser at disse organiserte miljøene forsyner lokale narkotikakonger rundt omkring på Østlandet og andre steder i landet med narkotika – og da særlig amfetamin. Vi ser også at aktører med tett forbindelse til kriminelle MC-miljøer står i ledtog med organiserte kriminelle fra Litauen, sier Abrahamsen.

Uforklarlige formuer

Dette mener Abrahamsen i større grad enn den mobile vinningskriminaliteten vil ha betydning for den norske samfunnsstrukturen. Hvis utviklingen får fortsette, vil narkotikakongene kunne bygge opp store formuer som kan hvitvaskes eller benyttes til ny kriminalitet i Norge.

– Vi ser enkelte ganger at nærmest lokale hedersmenn bygger seg opp store uforklarlige formuer basert på narkotikahandel. Det er direkte støtende for folks rettsfølelse. Det går på tilliten løs. Det må vi gjøre noe med, sier Abrahamsen.

– I tillegg har denne narkotikakriminaliteten ofte koblinger til arbeidsmarkedskriminalitet, noe som gjør det enda verre (Se egen sak om dette her: Kobles til svart arbeid).

I en hemmeligstemplet rapport med navnet «Den organiserte kriminaliteten i Vestfold» har politiet identifisert hvilke nettverk og personer som er de mest samfunnsskadelige aktørene i fylket. Rapporten handler i stor grad om utenlandske organiserte kriminelle i ledtog med lokale narkotikakonger.

Rapporten er styrende for politiets virksomhet, og skal være i konstant utvikling. Når kriminaliteten endrer seg, skal det gjøres en ny vurdering av hva som er de største samfunnstruslene.

Etter å ha identifisert den nye trusselen har politiet i stor grad lagt om innsatsen. Abrahamsen sier det er tre momenter som er spesielt viktige for å kunne håndtere den moderne kriminaliteten:

■ Politiet må ha spesialister.

– Vi må ha en innsatsstyrke som består av spesialister på det de skal håndtere. Det foregår et stadig kappløp mellom politi og røver, så denne gruppen må hele tiden utvikle nye metoder for å henge med. Den må være god på tradisjonell etterforskning, men også på mer utradisjonelt arbeid. Dette kan være telefonavlytting, sikring av elektroniske spor, spaning og så videre. Det er helt avgjørende at vi har den kompetansen tilgjengelig.

■ Innsatsen må være kunnskapsstyrt

– For å lykkes må vi ha en tilstrekkelig stor og kompetent etterretningsenhet. Enhetens mandat skal være å fortelle hvordan trusselbildet er i Vestfold til enhver tid. Hva er den største trusselen nå? Og hvem er de mest samfunnsskadelige personene?

■ Fleksibilitet er avgjørende

– Organisasjonen må hele tiden være omstillingsvillig. Skal vi lykkes med å bekjempe kriminalitet i stadig endring, gjelder det å snu seg raskt. Det som var en suksess i 2007 er ikke nødvendigvis riktig i 2014. Operasjon Grenseløs fokuserte på datidens største problem, men mobil vinningskriminalitet er ikke det største problemet vi har i dag. Vi må identifisere det til enhver tid mest samfunnsskadelige problemet i Vestfold, og omstille oss etter det.

Flere prosjekter

Vestfold-politiet har jobbet med denne omstillingen en stund. Det siste året har politiet håndtert fem prosjekter rettet mot utenlandske bander i ledtog med en norsk narkotikakonge.

– Det viser at vi er kalibrert og i posisjon til å håndtere utviklingen, sier Abrahamsen.

Han understreker at innsatsen mot den nye kriminaliteten ikke betyr at man ser bort fra mobile vinningskriminelle.

– I det øyeblikket det kommer en ny mobil tyvebande til Vestfold, skal vi håndtere det også. Men de kommer mye sjeldnere nå enn før.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.