Gå til sidens hovedinnhold

Vi bør tenke nytt om særaldersgrensene i offentlig sektor

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Norge omfattes 10-15 prosent av ansatte i staten, 30 prosent av ansatte i kommunene og halvparten av ansatte i helseforetakene av særaldersgrenser. Disse stillingene utgjør nesten en tredel av alle stillinger i offentlig sektor og har lavere aldersgrense enn den alminnelige aldersgrensen i offentlig sektor, som jo er 70 år. De aktuelle særaldersgrensene er på henholdsvis 60, 63 og 65 år. Og man kan gå av tre år tidligere dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år, og det gjelder mange.

Regjeringen ønsker ikke å fjerne retten til tidligpensjonering for disse gruppene, men den ønsker å oppheve plikten arbeidstagere med særaldersgrenser har til å måtte gå av ved oppnådd aldersgrense. Dette betyr at arbeidstagere som har lyst og er motiverte, kan velge å fortsette i jobbene sine i noen år. De største yrkesgruppene med særaldersgrense som får fordel av denne lovendringen, er politi, helsepersonell og brannkonstabler.

I dag ser vi at mange av de som går av for særaldersgrense, velger å arbeide betydelig lenger. Men i dag blir de faktisk tvunget til å bytte jobb. Dette viser at tiden er inne til å endre reglene rundt særaldersgrenser. Regjeringen ønsker derfor å øke valgfriheten for alle de offentlig ansatte som i dag må gå fra sine stillinger ved oppnådd særaldersgrense.

Den historiske bakgrunnen for reglene for særaldersgrenser var at visse typer offentlige tjenester og stillinger innebar betydelig fysisk og psykisk belastning, eller at stillingene krevde spesielle fysiske og psykiske egenskaper hos den ansatte som gjorde det vanskelig å skjøtte arbeidet på en forsvarlig måte helt frem til fylte 70 år. Det er et faktum at samfunnet har endret seg mye de årene som er gått siden særaldersgrensene ble vedtatt. All statistikk viser dessuten at de fleste er friskere og lever lenger i dag. Gjennomsnittlig levealder har for eksempel økt med ca. 10 år de siste 40 årene.

Det er også et faktum at selve innholdet i arbeidshverdagen i mange stillinger i dag er betydelig endret de siste tiårene. Og man kan trygt si at pensjonsreglene for disse stillingene ikke har holdt tritt med utviklingen. Og rent samfunnsmessig så er det uheldig at arbeidstagere med viktig kompetanse tvinges ut av sine stillinger. I dag er det ca. 4 personer i arbeidsfør alder per person over 67 år. Om 40 år viser prognoser at dette tallet vil være redusert til 2,1. Dette regnestykket burde tilsi at personer som både kan og vil jobbe lenger, bør få anledning til det.

I fremtiden trenger vi utvilsomt flere hender i arbeid, og da kan vi ikke ha et system som tvinger folk ut av arbeidslivet bare fordi de når en generell særaldersgrense. Dersom regjeringen får flertall for sitt forslag, så vil endringene gjøres i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. og lov om pensjonsordning for sykepleiere. Men altså – personer i stillinger med særaldersgrense vil fremdeles ha rett til tidligpensjonsordning, dersom man ønsker det.

Kommentarer til denne saken