Vi er det ordet som skal lengst fram i pannelappen nå. Nettopp det store vi

«Det er år siden vi psykisk har stått hverandre så nær som nå. Vi går alle rundt og tenker på noen andre: Familie, venner, kolleger, bekjente, bilder og nyheter fra hele verden. Vår verden. Verden har igjen blitt stor.» skriver Finn Schjøll.

«Det er år siden vi psykisk har stått hverandre så nær som nå. Vi går alle rundt og tenker på noen andre: Familie, venner, kolleger, bekjente, bilder og nyheter fra hele verden. Vår verden. Verden har igjen blitt stor.» skriver Finn Schjøll. Foto:

Av
DEL

MeningerDet er mye som er bra. Erna har tatt grep, rask var hun også. Hun syntes. To viktige egenskaper som sjef. I tillegg kommer roen. Det gir trygghet. Pengesekken er åpnet. Regjering og storting er enige.

Den utøvende makt, regjeringen, tillater jeg meg å sette først. Nettopp av denne grunn. Stortinget som er den lovgivende makt er selve sikkerhetsnettet som påser at alt, og jeg mener alt, faktisk er forankret i loven. Dette kan settes til side nå. Nettopp for å forhindre at situasjonen ikke blir mer krevende enn høyst nødvendig.

Hurtig er et nøkkelord i dagens situasjon. Den viktige faktor at vi er bemidlet, vil dempe synligheten av krisen vi står i. Det må ikke underslås. Krise er et dekkende ord. Ikke tvil på det. God økonomi er et godt grunnlag. Nå kan man selvsagt strides om retten til ressursen og bruken av den. Den «gryta» blir det nok ikke rørt i nå, ikke engang av opposisjonspartiene, nå holdes meningene tett til brystet ...

Det gir arbeidsro, tiltrengt arbeidsro. Nå. Rører du i gryta, så ryker det. Jeg kunne rørt litt i gryta jeg også, men andre har jo alt sørget for det. Enda det ikke er deres gryte. De har ingen gryte. De som ikke er bemidlet (jeg tillater meg å snakke som en rik mann gjør, det er vi hele bunten .) Alt dette for nettopp en ting. Erna ba oss legge vekk jeg. Vi er det ordet som skal lengst fram i pannelappen nå. Nettopp det store vi. Bør ikke det ligge front til enhver tid?

Vi lever i et sosialdemokrati. Fellesskapet er viktig. Det fysiske fellesskap. Nå har vi blitt pålagt 1–3 meters avstand. Pluss hjemmetjeneste. Det er år siden vi psykisk har stått hverandre så nær som nå. Vi går alle rundt og tenker på noen andre: Familie, venner, kolleger, bekjente, bilder og nyheter fra hele verden. Vår verden. Verden har igjen blitt stor.

Tankene våre kretser stort sett rundt andre. Det er godt å få litt fri fra seg selv. Tar vi fram det store vi, dropper det lille jeg, vil det som ofte oppfattes som om den nedlatende tonen forsvinner. Jeg kombinert med overforbruk blir med rette oppfattet som det det er. Arroganse.

Overforbruk er vi blitt så vant til at det alene vil ikke stikke seg særlig ut. Det er kost til hver dør. Feie får vi gjøre selv. Her har jeg lært meg en lekse. Midt i elendigheten, blir vi altså gjort oppmerksom på, via savn, hvor viktig det store puslespillet er. Alle skal med. (Som tatt ut fra norsk politikk). Hele verden er full av brikker. Hvert menneske, sitt liv.

Vil vi endre oss når dette er over? Selvfølgelig går dette over. Og noe får vi ut av dette. Det er alltid noe å lære, for egen del ganske mye. Spørsmålet i enden må bli: Hva lærte vi? Det er influensa vi snakker om. Svært smittsom. Dødelig utgang for så langt 0,3% av de Covid19-rammede her på berget. Lavt tall sammenlignet med enkelte andre steder i verden. Like smertefullt for de hardest rammede og pårørende, uansett prosentfordeling. Jeg minner om at overlevelsesraten skyldes vårt eksisterende gode helsetilbud. Og nå hardtarbeidene helsepersonell. Og avstand.

Hvis det er sant at tanken teller, ville dere følt at dere står i et hav av blomster. Jeg håper noen gjør som Erna, handler. Fysiske blomster har nok størst virkning. Vi får holde avstand en så lenge. Blomsterhandleren sender for deg.

Det er mye som er bra. Det er mange som strekker seg langt, «breisia» er nå på sitt bredeste hos majoriteten. Nettopp for at det store vi skal ha det så bra som mulig. Selv når det føles umulig. Vi har fått råd fra statsministeren om å smile og si hei når vi møter/passerer andre mennesker. Selvfølgelig vil vi det.

Hei og TAKK til alle fra her.

Artikkeltags