Gå til sidens hovedinnhold

Vi forsøkte å kjøpe lokalt, men endte i en netthandel

Artikkelen er over 1 år gammel

To besøk i samme butikk, og ett hos hovedkonkurrenten. Vi skulle kjøpe kaffemaskin, og endte opp med å bestille den fra sofakroken.

Så langt det går forsøker jeg å kjøpe det meste lokalt. En liten merpris er jeg endatil villig til å betale for at butikkene i Tønsberg skal leve videre. Men noen bransjer gjør det ikke helt lett for seg, det vil si – for meg.

Sorgen i heimen var bare halvhjertet da vår trofaste kaffemaskin gjennom seks år sa takk for seg. Etter alt å dømme hadde den hele tiden hatt store indremedisinske problemer. Uansett hvilke knapper vi trykte på jamret og klaget den seg noe forferdelig. Samtaler stoppet opp. Folk stirret. Vi beklaget.

Bare at vi ikke hadde hjerte til å likvidere boksen. Belønningen for å holde ut var alltid en fyldig kopp kaffe som smakte skikkelig godt. Om årsaken til kollapsen var de svenske, litt hardtbrente bønnene (kaffen er bedre der, og koster halvparten – derfor), eller om det var alder og slit som tilføyde den svarte boksen banesåret, vet jeg ikke. Å kjøre en grundig renselsesprosess hjalp ikke.

Men vi har altså blitt avhengige av minst to doser kullsvart kaffe daglig. Kaffemaskin MÅ vi ha (selv om legene mumler noe vi ikke har lyst å høre om kolesterol og ufiltrert kaffe).

Altså la vi strakeste vei til butikker som selger den slags, det finnes flere i Tønsberg, men to er store. Den første fristet med 20 prosent avslag om vi dro kredittkortet. Bare at de ikke hadde noen vi kunne tenke oss i prisleiet som høver en måtelig gasjert journalist, kanskje rundt 5000 kroner, maks 1500 mer. Disse var dessverre utsolgt. Butikken kunne alltids varte opp med tyske og italienske fristelser til rundt 10.000 kroner. Men som nevnt, det er en klasse over min paygrade.

Samme leksa hos neste store elektrohandel. Modellen vi faktisk kunne tenke oss kostet ikke mer enn 2500 kroner; hvor ofte lager vi café-au-lait, cappuccino og flat white? Egentlig? Det går i svart kaffe i heimen, og trenger bare en maskin som gjør jobben skikkelig. Har vi gjester med kontinentale preferanser kan vi alltids koke opp litt melk til kaffen, vi er ikke vanskelige sånn. Brunt sukker og kanel står i skapet.

Maskinen vi egentlig trengte var butikken dessverre utsolgt for, og det var uvisst når den kom på lager. Følelsen av å bli forsøkt presset opp til premiumnivået vi ikke ville til, begynte å melde seg.

Som du vet, på nettet er det meste å finne. Både tester og maskiner. I noen timer ble jeg en tanke fraværende i kommunikasjonen med kona mens jeg saumfor nettbutikker og tester i jakten på ny kaffemaskin. Bare at disse testene tidvis ble de litt for mye cappuccino, om du skjønner hva jeg mener.

Så vi endte opp med å nettbestille en sveitsisk kaffemaskin til en ganske bra pris. Litt under smertegrensen, faktisk. Gratis levert på døren, fra en butikk som ikke er spesielt kjent for sveitsisk presisjonsmaskineri.

Poenget mitt er: Hadde noen av de lokale butikkene holdt seg på lager med kaffemaskiner i vårt prisleie, i stedet for bare å ha dem til dobbel pris, hadde vi faktisk kjøpt der. Og ikke på nettet.

Men hvis den nettkjøpte kaffemaskinen jamrer seg like mye som den forrige, eller serverer kaffen litt lunknere, litt surere, litt saktere, bærer det rett tilbake til nettbutikken med den. Som sagt, vi MÅ ha den svarte kaffen, akkurat så rund og aromatisk og fyldig og kullsvart som vi er vant til.

Blir vi skuffet gjenstår det bare å vandre kanossagangen til én av de store elektrokjedene, og lukke øynene når 10.000 kroner fordufter fra kontoen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.