Vi hadde fått lovnader om at ingen skulle ned i lønn. Men her hadde vi visst hørt feil.

IKKE BRA: Kontaktlærertillegget sank for gamle Tønsberg, og steg for gamle Re. Jo, tenker du sikkert, da blir det jo harmonisert. Nå må vi våkne. Ned i tillegg, blir mindre i lønnspotten, skriver Gro Gulliksen.

IKKE BRA: Kontaktlærertillegget sank for gamle Tønsberg, og steg for gamle Re. Jo, tenker du sikkert, da blir det jo harmonisert. Nå må vi våkne. Ned i tillegg, blir mindre i lønnspotten, skriver Gro Gulliksen. Foto:

Av

Fra glede til vrede.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hva gjør lærere så glade i juni? Hvorfor så strålende humør? Har du tenkt på det før? Kanskje ikke noe de fleste går og tenker på? Hva kan så forstyrre dette strålende humøret på tampen av skoleåret?

Lærere har stort sett alltid et smil på lur, sjelden sur, men juni måned er allikevel litt spesiell. Juni betyr at et skoleår er på hell, sola skinner til langt på kveld, lærerhjertet banker med et stort ønske om at alle elever har det vel -og alt er på stell.

Alle elever har utviklet seg og fått faglig påfyll, og det er klart for sommer og idyll. Elevene har fått ny viten, både stor og liten, nå gjenstår bare den siste lille biten. Lærerne har jobbet jevnt og trutt, og skoleåret går virkelig mot sin slutt.

Fagstoff har kunstferdig blitt overført via dialog og tekst, fag har blitt diskutert og evaluert, vurderinger skrevet, elevsamtaler og utviklingssamtaler holdt, nye mål satt, gode ord hvisket inn i et lite øre og mange smil delt – tenk nå er det helt. Skoleåret er omme, fylt av seg selv – fra august til juni – og sommeren kan bare komme.

Alle ukene med faglige utfordringer og kontinuerlig læring er over, årets kunnskap har blitt implementert, alle elever og lærer kan føle en strålende glede – og inn i sommeren sveve.

Midt i all denne gleden, ble det plutselig slutt på freden. Det dukket opp en protokoll, som omhandlet forhandlinger mellom Tønsberg kommune og Utdanningsforbundet.

Funksjonsstillingene skulle opp på bordet, og da slo det ned i hodet.
Det som fikk alle til å undre, og heve sine skuldre. Funksjonstillegget skulle harmoniseres, to kommuner har blitt til en - og storkommunen har fått samme ben.

Partene har diskutert og vurdert, og kommet frem til at sentrale funksjoner skal ha felles godtgjøring i vår kommune. Og det var her det brast, ikke at det var den største last, men skal si vi våknet opp fra vårt lune.

Vi hadde fått lovnader om at ingen skulle ned i lønn, så her var det ingen bønn. Det er til det beste for alle, for å gå ned i lønn er vel ikke det beste fallet. Men her hadde vi visst hørt feil, det gjaldt kun grunnlønna, så da kom stønna.

Kontaktlærertillegget sank for gamle Tønsberg, og steg for gamle Re. Jo, tenker du sikkert, da blir det jo harmonisert. Nå må vi våkne. Ned i tillegg, blir mindre i lønnspotten – og mindre til familie-kohorten. Jobben er den samme, det vet vi godt i vår lærerstamme. Ingen oppgaver tas bort, slik blir det ikke gjort. Alle oppgaver skal fortsatt løses, og av innsatsvilje øses.

Harmoniseringen er gjort, det gikk fort. Kontaktlærertillegget er nå likt for alle, så da kan vi vel bare tralle. Men, stopp opp litt – her ble det feil gitt. Nedgang i funksjonstillegg for kontaktlærere, hva er vel særere?

Hva med å sette opp Re i samme størrelsesorden som Tønsberg? Kunne vært en god løsning, vil vi tro, og alle ville fått ro.

Ned i lønn gir ingen glede, smil på lur eller sjelden sur. Gi å ta med samme ånd, det kan knytte sterke bånd – men forvente og bare hente gir ikke samme bytte, her må vi oss selv beskytte.

Vi sier sjelden fra, det skal vi i alle fall ha. Godtar det meste uten å mukke, tar til takke med å bukke. Tiden var nå inne, vi ønsker ikke å la oss i dette finne. Det er kanskje en liten sak, men betyr så mye mer, både for gamle og nye.

Å føle seg anerkjent er vel et ønske, på det behøver vi ikke å pønske. Anerkjennelse og nedgang i lønn, gir vel ikke noe annet enn et digert stønn. Hva skal vi nå gjøre, vil noen oss høre?

Vi rusler nå inn i sommeren med dette i vårt sinn, med et stort håp om et vinn, vinn. Smilet er fortsatt på lur, sola skinner, vi ser frem til mange nye minner og håper anerkjennelsen vinner. God sommer!

Gro Gulliksen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.