Gå til sidens hovedinnhold

Vi har hytte, båt, hund, rasekatt, hus, grønn plen, epletrær i hagen, Tesla i garasjen og store, viktige jobber

Lever vi egentlig det gode liv?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da jeg gikk på videregående, så sa historie- og filosofilæreren min noe jeg aldri har ordentlig tenkt på før i dag. Tre år senere.

Han synes det hadde vært fint med korte arbeidsdager. Ikke en revolusjonerende tanke, men da tenkte jeg at det var det merkeligste jeg hadde hørt.

Arbeid, jobb, studie. Det å klokke inn så mange timer så mulig er målet. Forrige nyttårsaften jobbet jeg fjorten timer. Det er kanskje arbeidsmengden gründere og arbeidsnarkomane sikter til hver dag. For meg var den en «aldri igjen»-opplevelse.

Da jeg startet i min første ordentlig jobb som sekstenåring, var det lysten til å lære mer som var grunnen til at jeg kjørte rundt i Re på scooteren min og intervjuet folk og alt og ingenting. Årene gikk og etter hvert ble penger mer av motivasjonen min, den begynte å ta større plass en lysten til å lære. Kanskje fordi jeg skjønte hvilken frihet man får hvis man har penger. Jeg hadde plutselig råd til å dra på spontanturer med venner eller casually ende opp med å dra til Paris hver vår.

Men så sitter jeg her da. Alene i en park og tenker at kanskje arbeidsdagene bør bli kortere. Du tenker kanskje jeg høres lat ut eller stiller spørsmål til hvordan jeg skal få råd til å leve.

Sannheten er vel at man trenger egentlig ikke så mye penger. Selv er jeg ikke avhengig av 40.000 kroner i måneden. Klesskapet mitt er fullt av klær jeg mest sannsynlig kan bruke de neste ti årene. Jeg har en mobil, en laptop og en stasjonær datamaskin jeg kommer til å bruke til de slutter å funke. Jeg har både joggesko, tursko, fotballsko, ridesko, høyheltesko og haug med andre sko til enhver anledning.

Jeg trenger vel egentlig bare penger til bolig og mat.

Så tenker du kanskje, «men du har ikke gjeld på huset eller bilen», «du har ikke forsikring», «du har ikke barn å ta deg av» og du har «ikke peiling».

Kanskje har jeg ikke peiling, men jeg vet i hvert fall at hvis det er noe som skal drive meg i livet er det i hvert fall ikke penger.

For jeg hører det hele tiden: «Når jeg blir rik, når jeg får fast jobb, når jeg tjener litt mer da skal jeg ha det gøy, da skal jeg kose meg, da skal jeg ta det rolig».

Men så sitter jeg her i parken da og tenker at kanskje jobbdagene kan bli litt kortere og fritiden kan bli litt lengre.

Kommentarer til denne saken