Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Utbyggerne værer problemer. De står mellom publikum og kommunen. Mye er for seint. Byens ledelse har etter mitt syn ikke vært oppegående. Det tidligere politiske regimet kunne vi kanskje ikke vente noe fra. Deres mal er at utbyggerne alltid har rett. Planer er bare veiledende. Dessverre har denne holdningen smittet over på dagens ledelse. Det er viktig å understreke at politikerne, til syvende og sist, alltid har hovedansvaret for den retningen byen går.
Helt i vannkanten, sentralt i byen ligger de mest lukrative tomtene. De er fort oppbrukt og dagens utbyggere kappes om dem med de høyeste fortjenestene. Det har gått som det måtte; publikum opplever miseren først når det er for seint og byggene står der.
LES OGSÅ: Skal servere røykbomber og plystrende retter: – Det er et drømmeprosjekt
Det bygges også litt lenger inn fra sjøen. Nedre Langgate 19 er revet og forsynt med nye stål- og betongkonstruksjoner og større byggehøyder. Så har arkitekten dekorert fasadene med mindre godt resultat for byen.
Ingen ny informasjon ser ut til å slå gjennom. Vi kan ikke fortsette å pøse på med stål og betong. Byggesektoren utgjør 15 prosent av CO₂-utslippene, og disse materialene er verstingene. Derfor skulle utbygger vært nektet rivetillatelse for den gamle konstruksjonen i betong, som jeg er overbevist om ville vært god nok i minst hundre år til. Det er den løsningen som nå skal brukes, etter hva jeg forstår, på Borgheim ved utviklingen av Sentrumsbygg.
Slår først og vinner
Nedre Langgate 19 har aktualisert nok en problemstilling. Naboene bak bygget mister sol, lys og utsikt, og store deler av sin boligformue. Det pleide man å føyse bort med at det måtte innbyggerne bare tåle, særlig sentralt i en by. Det er ikke så enkelt.- Når det offentlige eksproprierer for å dekke et felles behov har det fra visse hold kommet krav om full kompensasjon, det vil si markedsverdi. Når private «eksproprierer» store deler av naboens boligformue burde det selvfølgelig, i det minste, kompenseres. Men her ser det ut til at reglene er: Den som slår først, slik at naboen blir liggende nede, har vunnet.
Så primitivt kan det ikke fortsette. Jeg er blitt oppmerksom på et tilsvarende prosjekt i Oslo, hvor planer om høye hus har senket naboenes boligverdier bare ved at planene er blitt kjent. Stortinget og rettsvesenet må få på plass en annen løsning.
LES OGSÅ: Honningkrukken Tønsberg
Andre overordnede premisser står i kø uten at hverken politikere eller utbyggere tar det inn over seg. En utbygger fortalte at de hadde tatt høyde for havstigning med 1 meter. Bare Grønlandsisen vil, når den er smeltet, gi 7 meter høyere havnivå. Dette leder oss til neste konklusjon: Vi må slutte å bygge ved sjøen, og flytte byveksten, i den grad den skal skje, til indre, høyereliggende tomter. De siste års desperate bygging er bare et grep for å presse ut privat profitt her og nå før alt kollapser. Ingen langsiktig tenkning.
På det overordnede nivå ligger også spørsmålet om utbygging og vekst skal skje her langs Oslofjorden. Eller om det i det hele tatt skal være vekst. Vi har egentlig nok boliger om vi tar hele landet i bruk. Nedvekst, et begrep fra den siste tiden, vil tvinge seg fram. Det må vi innstille oss på. Altså reduksjon både i privat forbruk og innenfor nybygging. De grunnleggende premissene burde altså vært helt andre, og dermed ville ikke nybygget i Nedre Langgate 19 stått der nå.
LES OGSÅ: Nedre Langgate 19: Var politikerne inhabile?
Byen taper
Om vi så ser på det som har skjedd: Bygningen i Nedre Langgate 19 tar for seg av byen både i høyde og bredde. Middelalderbyen er for det meste borte generelt i byen.
En mani blant arkitektene de siste tiåret har vært store utkraginger. Her har vi bare fatt en liten reminisens av dette. Likevel tar bygget av gaterommet. Utbyggerne får noen ekstra kvadratmeter, men byen taper.
LES OGSÅ: Sorry, Tønsberg!
Jeg ser dette bygget som en videreføring, i det små, av fagets avsporing mot å ville være fri, skulpturell kunst. Arkitektur er en bundet kunstart, og kan bare forsvares i det perspektivet. De siste tiårenes spektakulære byggeprosjekter kan bare bli unntaket fra regelen, og de fleste arkitekter har ikke høyde for å mestre bygninger som fri kunst.
Det er for det meste heller ikke det byen spør etter. Derimot at bygg pleies, med et dempet uttrykk, for å harmoniseres med omgivelsene samtidig med at det estetiske, visuelle, selvsagt på moderne premisser, dyrkes innenfor den tekniske, økonomiske og planmessige ramme. Gamle Sem rådhus, før det ble påbygd, kan være et eksempel på et slikt bygg.
LES OGSÅ: Det holder ikke å klippe snorer iført bling – man må også være litt ydmyk
Et påhitt
Om vi likevel ser på resultatet med proffe øyne, for min del med erfaring gjennom 60 år med det visuelle, kan jeg ikke med min beste vilje gi dette bygget toppkarakter. Det er fra en side OK, sett som et grafisk bilde, men ikke som helhet når du går i gaterommet rundt, og får det tredimensjonale inntrykket. Mer detaljert er det på plussiden at fargene og materialet gjentas fra nærliggende bygninger. Men formen det røde teglematerialet har fått er litt pussig. Den gir større stofflighet og relieffvirkning, men er det dette stedet spør etter? Det er mer et fiffig påfunn som lett vil fortone seg forlorent etter en tid.
Fargemessig responderer teglmaterialet på veggen ikke hovedtrenden i byen, som er pastellfargene. Dermed blir det mindre sammenheng i det store bildet. Den svært mørke fargen vi har sett på noen nyere bygårder er heldigvis unngått.
LES OGSÅ: Nedre Langgate 19: Denne saken må til retten!
Som form og skala er det pluss og minus. Skala er blitt ok til tross for store høyder. Men formen og proporsjonene med en tredeling av bygningsmassen, og et løftet tak i midten virker ikke overbevisende, heller søkt. Og den utkragede delen i de øverste etasjene, som tidligere er omtalt, over fortauet er uten indre motivasjon fra byggets funksjon og oppbygging. Det framstår ikke som sprunget ut av byggets indre nødvendighet, mer som et påhitt. Dette skal ikke være frikunst, og ville heller ikke få kred som det slik det står.