Gå til sidens hovedinnhold

Vi liker ikke at noen kødder med Gunnarsbøparken

Jeg tror til og med vi vil kunne se høyhuset fra Nedre Råel, og for å være dønn ærlig så har jeg nok med et Kremmerhus i gull.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Byer uten utvikling blir ikke tusen år». Tygg på den. Uttalelsen kommer fra en utbygger med store høyhusplaner i Tønsberg. Befinner vi oss virkelig i en avkrok, uten påvirkning fra det store utland og selve hovedstaden, uten å bevege oss en tomme videre i utviklingen som raser i byen vår? Nope, det gjør vi ikke, men som en av nettstedsdriverne av det lokale arkitekturopprøret har jeg ofte hørt den greia om at «de folkene der synes bare at alt var bedre før – vi trenger utvikling.» Sånn er det ikke. Vi er veldig enige om at dagens bygningsmasse på stedet ikke er skjønn, men det gir ingen god grunn for å voldta byen.

For dette høyhuset skal bli 77 meter høyt – bygget på grunn noen meter over havet. Ifølge tilgjengelig info så er Slottsfjellet 80 meter høyt, opp til toppen av tårnet. Antakelig vil disse to byggene ruve omtrent likt i bybildet. Lar vi oss imponere i den grad at vi synes det er greit?

Les også

Arthur Buchardt om kritikken mot de spektakulære planene: – Forberedt på reaksjoner

For man må faktisk ta planer alvorlig når det kommer fra en av landets fremste utbyggere, som nå tydeligvis har åpnet sitt sjenerøse favntak og satt det sjarmerende blikket sitt på Tønsberg. Her prosederes og jobbes det allerede, både overfor politikere og media. Og det har samme utbygger gjort før – i vår en gang så vakre by.

Etter eget utsagn er han en gammel mann. Hans ord, som en kvinne i min beste alder ville jeg aldri funnet på å kalle en mann for «gammel». «Godt lagret» eller «med en viss erfaring innenfor bukselinningen», jo da. Sånt kan passe på den beste. Her i Tønsberg har vi ofte sansen for godt lagrede menn. Om de beriker oss med erfaring og kan bidra til noe positivt i byen vår. Vi er ikke like begeistret når de dundrer inn utenbysfra og tilsynelatende ønsker å berike seg selv på bekostning av det vi er stolte av, mens de slenger om seg med «utvikling», «bærekraft» og de evinnelige «grønne» miljøtankene. Men når det er sagt, så har vi åpnet armene for mange utenbys fra før, vi, enten vi har hatt lyst eller ikke. Her bor det både fotballspillere, reality- og musikkstjerner, influensere og hurra-meg-rundt – uten at vi har tatt nevneverdig skade av det. Men hittil har de ikke bygget så mange høyhus.

Les også

Tønsberg: Byer uten forandring og utvikling blir ikke 1000 år

Vi liker ikke at noen kødder med Gunnarsbøparken. For flotte Gunnarsbø ble bygget av en godt voksen mann, en som ingen kan påstå at var imot utvikling – skipsreder og konsul Wilhelmsen. En som ville byen vel. Han bygde et nydelig hus i normal høyde, anla en vakker park – og han prioriterte luft rundt bygget sitt. Og jaggu! Han var til og med ordfører og lokalpolitiker! Tenk om vi hadde vært så heldige at vi hadde hatt sånne til å styre – noen som initierte vakre bygg, tenkte på byens beste og hva de etterlater seg. Det kan virke som en uoppnåelig drøm i våre dager.

Og det er selvsagt ikke bare parken. Et høyhus på dette stedet går ut over boligområdene rundt, folk som beveger seg forbi, de som bor på Nøtterøy-siden, folk som bruker parken (for her kan vi like gjerne anlegge skyggehage med det samme ...) – og det går ut over hvordan byen vår blir seende ut generelt. Vil man bo på toppen av et potensielt St. Hans-bål? Vil man være nabo til en ulende toppkonstruksjon når vestavinden tar tak? Ikke vet jeg, men jeg tror til og med vi vil kunne se høyhuset fra Nedre Råel, og for å være dønn ærlig så har jeg nok med et Kremmerhus i gull.

Les også

Teie-leilighetene går unna, men én type har ikke Signe greid å selge ennå: – Vi må fortelle litt mer om fordelene

For en som står litt på siden så kan det virke som Tønsberg er styrt av utbyggerne heller enn noe annet. Med fare for å krenke lokalpolitikere. Og det er jo litt fritt fram, da, når det uttalte målet er «sykkel, kollektiv og gange» og man helst vil bygge sentrumsnært og i høyden. En lokalpolitiker uttalte nylig at man kan bygge høyt ved jernbanen. Hvis man skal tolke den foreløpige begeistringen fra våre lokale styringshåp, så kan man det nå også ved Gunnarsbø. Man kan det sikkert også ved Jarlsberg, Korten, Kilen og hvor som helst, for det er lett å glemme hva man sa ja til i fjor. Og hva har vi til slutt? En forstad til Oslo med digre bygg langs vannet, der fuglelivet er dødt, vinden uler mellom husveggene, folk hutrer seg forbi og der de gamle tønsbergbyggene kun er å se på museet.

Les også

Glemmer du dette i kulda, kan det bli både livsfarlig og dyrt

Men her i byen er vi jo kjent som både hyggelige, foretaksomme, initiativrike og blide, det er kanskje derfor noen biter på agnet om utvikling. Men vi kan være tøffe også. Vi får håpe folk ikke lar seg sjarmere fullstendig, selv om enkelte jubler over Tønsberg som et lokalt Barcode. Jeg håper riktig mange lukker øynene, tenker på vikinger, Svend Foyn, middelalder, sjøfart og gulmalte trebygninger i normal høyde, og prøver å se hva byen faktisk fortjener. Selv om det antakelig er lett å falle for sjarmen til en selverklært gammel mann.

For meg roter det seg ekstra til når gamle menn litt respektløst kaller andre menn for gamle, og i tillegg blir en smule arrogante. Da er de ikke så sjarmerende lenger. Tro meg, utsagnet bunner i lang forskning fra en kvinne i sin beste alder som har vært ute et par sommerdager før.

Kommentarer til denne saken