Gå til sidens hovedinnhold

Vi ønsker kortreist og klimavennlig sjømat

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er verken god klimapolitikk eller god distriktspolitikk å legge ned fiskeriet langs kysten. Vi har derfor klare forventninger til regjeringsforhandlingene.

Vi fiskere lever av et rent og rikt hav. Derfor støtter vi god klima- og miljøpolitikk. Vår visjon er at den norske fiskeflåten skal være blant verdens mest miljøvennlige. Vi ønsker også å være pådrivere for ny teknologi og vi støtter målsettingen om 50 prosent kutt i utslipp innen 2030.

Villfanget fisk har lavest klimaavtrykk og er god distrikstpolitikk

Små fiskebåter langs hele kysten av Sør-Norge, fra Egersund til Hvaler, bidrar hver dag til et godt utvalg av fisk og skalldyr i fiskemottak og butikker. Rekefiske står for 70 prosent av omsetningen i Sør-Norge, og er derfor bærebjelken for hele fiskerinæringa her. Selv om fiskeri er energikrevende, har villfanget fisk og reke blant de laveste klimaavtrykk av alle proteinrike matvarer. Storfekjøtt har mer enn 7 ganger høyere klimaavtrykk enn rekene. Villfanget sjømat er kortreist, sunt og ikke minst subsidefritt.

Fiskerinæringa bidrar også til arbeidsplasser og verdiskaping på land i våre små kystsamfunn. En satsing på fiskeriet, også i sør, er derfor både god klimapolitikk og god distriktspolitikk.

CO2-avgiften er ikke god klimapolitikk

For små fiskefartøy er CO2-avgiften ikke god klimapolitikk. Målet er å få fiskebåtene til å velge mer klimavennlige energibærere. Problemet er at dette verken er «hyllevare» eller «bestillingsvare». Konsekvensen av avgiften vil tvert om være at noen fiskebåter vil tvinges til å innstille driften. Større båter vil fylle avgiftsfritt drivstoff i Danmark og dermed også levere fangsten der. Fiskeflåten er nemlig unntatt EU sin klimaavgiftspolitikk i maritim sektor. Et bortfall av den kystnære fiskeflåten i Sør-Norge, eller økte landinger i utlandet, betyr kroken på døra for fiskemottakene i vår landsdel. Konsekvensen blir redusert verdiskaping og færre arbeidsplasser i og rundt sjømatnæringen. CO2-avgiften innebærer også et økt miljø-og klimaavtrykk for utvalget i fiskediskene.

Det ene klimamålet slår det andre i hjel

Selvsagt skal vi gjøre vårt for å nå klimamålene. Det vi er mot, er at avgiften ikke tilpasses kystflåtens situasjon. Sintef og andre mener at teknologien for overgang til nye energibærere som hydrogen, ammoniakk og naturgass i realiteten ikke er alternativer i dag for den minste delen av fiskeflåten. Batteridrift er foreløpig bare aktuelt i Nord-Norge, hvor fisken samles helt inntil kaikanten og man kan fiske med garn, teiner og line. Avgiften vil i stedet sparke beina under små fiskebåter sine muligheter til å investere i omstilling. Hvis målet er en differensiert fiskeriflåte der også de mange mindre fiskebåtene i Sør-Norge skal ha en plass, er ikke CO2-avgiften et godt bidrag. Hvis vi skal spise mer klimavennlig mat fra havet og ikke mindre, må tiltakene innrettes annerledes. Andre viktige målsetninger står også i fare; som å kunne utnytte flest mulig av havets ressurser, ha et jevnt landingsmønster og høy aktivitet i landindustrien gjennom året.

Kompensasjonsordningen må bestå

Derfor trenger vi nå tett dialog med myndighetene om hvordan fiskeflåten kan loses inn til lavere utslipp - uten at fangstene reduseres. Vi har forventninger til at partiene som nå forhandler om en ny regjeringsplattform tar dette på alvor. Kompensasjonsordningen må justeres, og den må bestå inntil det er realistisk hele flåten kan gå over til nye energibærere.

Klimafond for mer forskning og utvikling

Vi mener også at en fondsløsning for hele fiskeflåten, der CO2-avgiften kan gå tilbake til klimatiltak, kan være en løsning. Det er fortsatt behov for en betydelig satsing på forskning og utvikling av nye energibærere i fiskeflåten, i nært samarbeid med aktørene.

I det videre klimaarbeidet vil det også være viktig å legge til rette for miljøvennlige nybygg og tilpasninger på eksisterende fartøy. Det er også nødvendig å legge til rette for landstrøm i fiskerihavner og i hjemmehavner.

Investeringer og nyrekruttering må sikres

Den knallharde konkurransesituasjonen vi er i, gjør det tvingende nødvendig å se avgiftsnivået i sammenheng med hva landene rundt oss gjør, først og fremst EU og Storbritannia. Dagens rammebetingelser er så usikre at både investeringer og nyrekruttering til fiskeriet i Sør-Norge står i fare. Landene rundt Nordsjøen høster av felles fiskebestander hvor fremtidige kvoter vil fordeles basert på historisk fiske. Dersom norske fiskefartøy må redusere fisket vil det få konsekvenser for våre kvoteandeler.

Fiskerne må inviteres til bordet

Fiskernes situasjon på Sørlandet må også ses i sammenheng med en rekke andre klima- og miljøtiltak, som for eksempel vern av stadig større områder for å bevare bestander eller sikre karbonlagrene i havbunnen. En helhetlig klima- og miljøpolitikk må derfor utformes i samarbeid med aktørene der også fiskerne inviteres til bordet.

Kommentarer til denne saken