Gå til sidens hovedinnhold

Vi snakker om flyskam og papirsugerør mens vi steker kjøttdeig til fredagstacoen

Hvorfor er det slik at miljøtiltak som kildesortering, sparelamper og bruk av kollektivtransport blir mer fremstilt enn den aller største og mest klimaødeleggende faktoren av dem alle.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi lever i en tid der vi aldri før har hatt så mye tilgang på informasjon som det vi har i dag. Likevel er det slik at mange ikke egentlig er klar over hvor maten deres kommer fra, eller hva som ligger bak prosessen. Vi ser disse idylliske reklamene på tv der dyrene går fritt utendørs og lever et tilsynelatende komfortabelt liv. Men skaper disse videosnuttene et riktig bilde av virkeligheten? Hva om det egentlig er slik at bak produksjonen av skinke og melk ligger det langt større konsekvenser enn det vi tør å snakke om?

Da jeg som liten ble med inn i grisestallene fikk jeg ofte høre «sånn er det bare», og «det må bare bli gjort». Handlinger noen aldri burde bli utsatt for var hverdagslige rutiner inne i stallene og jeg husker å tenke på reklamen jeg hadde sett på tv og hvorfor disse grisene ble behandlet så annerledes. Etter hvert som jeg ble eldre forsto jeg at det faktisk ikke er slik det må være og jeg sluttet å bli med til grisestallene. Nå begynte forståelsen av sammenhengen mellom matproduksjon og miljø gradvis å bre seg, og det handlet ikke lenger kun om dyrevelferd.

Skriv for klima

Denne teksten er et av bidragene i Tønsbergs Blads skrivekonkurranse for ungdom under 26 år. Tema er klima og miljø.

Les flere av konkurransebidragene her.

En studie fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk viser at husdyrproduksjon er mer skadelig enn hele transportsektoren til sammen. I tillegg fører husdyrproduksjon til minst 32 000 millioner tonn karbondioksid per år, noe som utgjør 51% av hele verdens klimagassutslipp. Når man sitter med denne informasjonen kan det være enkelt å konkludere med at kjøtt- og meieriindustrien er blant de største bidragsyterne til klimaproblemene vi møter på i dag. Så hvorfor er det da slik at miljøtiltak som kildesortering, sparelamper og bruk av kollektivtransport blir mer fremstilt enn den aller største og mest ødeleggende faktoren av dem alle? Mens vi snakker om flyskam og papirsugerør står vi og steker kjøttdeig til fredagstacoen.

Når vi vet hvor mye skade kjøtt- og meiereindustrien påfører klimaet, hvorfor er det da ikke flere som vender ryggen mot denne praksisen? Hvorfor forsetter vi å finansiere disse skadelige industriene med stadig høye etterspørsler? Folk ønsker kanskje ikke å gjøre endringer i livene deres. Kanskje er man oppdratt til å tenke at kjøtt og kumelk er de eneste kildene til protein og kalsium? Eller så har man kanskje bare rett og slett aldri ofret tanken. Ofte er det slik at for å lære seg om konsekvensene av husdyrproduksjon så må man blant annet enten være spesielt interessert, bli fortalt om det eller tilfeldigvis snuble over informasjonen selv. Med andre ord er ikke slik informasjon like utbredt som det som blir vist på tv. Om vi tar informasjonen fra reklamer for god fisk kan det føre til at vi mister forbindelsen mellom hva som er virkelig og hva som ikke er det. Det er nødvendig å ha et kritisk blikk i en verden der kampen etter forbrukernes tillit er ekstrem.

I teorien gir det mening å snakke mer om hva som er den største klimatrusselen i dag, og det gir mening å forebygge klimaproblemene ut ifra det vi vet om denne klimatrusselen. Skulle dette blitt praktisert hadde kjøtt- og meieri produksjonen måtte minke betraktelig. Dette burde ikke være vanskelig å få til med tanke på at nordmenns kjøttforbruk har mer enn doblet seg fra 1950- tallet til 2010.

Noe som også er veldig interessant er at samtidig som kjøttforbruket økte, sank også nordmenns forventede levealder fra 1950- tallet. Så kan man jo argumentere med at det kan finnes andre grunner til denne statistikken. Men når hjerte- og karsykdommer er bland den høyeste dødsårsaken i Norge i dag, vet vi allerede at høyt inntak av kolesterol og mettet fett tvert imot støtter opp mot en god fysisk helse.

Ved siden av både miljø- og dyrevelferdsmessige grunner finnes det altså også helsemessige grunner til å styre vekk fra koteletter og kalvers morsmelk. Dessuten finnes det i dag erstatninger på så å si alt av animalske produkter, samtidig som at alt det kroppen trenger av næringsstoffer finnes i planteverdenen. Generelt sett legger plantebasert mat et mye mindre klimafotavtrykk på verden i forhold til animalske produkter. Mye mindre vannforbruk, okkupasjon av landområder og drivhusgassutslipp er bare en brøkdel av fordelene en mer plantebasert verden tilbyr.

Vi sitter med svaret på hvordan vi kan stoppe og reversere vår aller største klimatrussel, og det er på tide at vi bruker det!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.