Det er sommer. Jeg sitter i min hage omkranset av prestekrager, tiriltunge, veronika og hvitkløver. Bier og humler arbeider i blomsterprakten og sørger for å opprettholde mine livsvilkår, mens jeg leser nok et avisoppslag om at vi må redde planeten. Nei. Det er ikke planeten som må reddes. Det er livsgrunnlaget for vår art, Homo sapiens, som er truet og må reddes.

Mye har skjedd

Planeten har greid seg i 4,5 milliarder år. Den vil, takket være solen, klare seg i flere milliarder år til. Med eller uten liv. Først for 520 millioner år siden oppsto det første forsiktige liv i form av encellede organismer.

Den første menneskelignende art kom til for cirka 12 millioner år siden. Mangt har skjedd siden da.

Homo sapiens, vår art, regnes oppstått for bare 200.000 år siden. Ingen av de første menneskeartene – det har vært flere i rekken – er lenger eksisterende og det holdt også på å gå galt med Homo sapiens ved istiden for cirka 70.000 år siden. Genetiske undersøkelser tyder på at det da ikke var mer enn noen få tusen formeringsdyktige par igjen. Og nå, når vi nærmer oss 8 milliarder individer er det ikke en istid, men en økende temperatur- og naturkrise som truer artens eksistens. Det meste har skjedd de siste 170 år, etter den industrielle revolusjon.

Langt unna målet

Det brenner i verden, og også i Norge. Hver dag bringer ny informasjon om branner og tørke, men også flom som truer avlinger, hus og liv. Dette er informasjon som for tiden drukner i mediene sine beskrivelser av levestandarden vår som trues som følge av økte priser på ulike områder.

Homo sapiens betyr «det vise mennesket». Kortsiktige økonomiske perspektiver vinner over viljen til å redusere utslippet av klimagasser og naturødeleggelser. Staten må ta en aktiv rolle kreves det fra alle hold.

55 prosent har staten lovet i kutt av nasjonale klimautslipp i 2030. Vi er langt unna å nå målet. Det blir ikke noe resultat så lenge vi, befolkningen, enkeltmennesket, ikke er villig til følge eventuelle pålegg som følge av politiske beslutninger. 1 av 4 nordmenn tror ikke at klimaendringene er menneskeskapte viser en nylig undersøkelse. Når skal vi skjønne vårt ansvar for vår egen eksistens?

Kravstore

I vårens lønnsoppgjør var kravet, som alltid, «økt kjøpekraft».

Vi er en kravstor gruppe. Så kravstor, og så lite villig til nøysomhet at vi undergraver vårt eget livsgrunnlag.

Om alle skulle levd som oss i Norge trenger vi 3,6 jordkloder. Vårt umettelige overforbruk innen transport, energi, mat og klær fører til omfattende ødeleggelse av naturens mangfold og truer vår arts eksistens. Det finnes familier og enslige som trenger økt kjøpekraft her i vårt lille rike land. Vi andre, flertallet, trenger bevissthet om hva vårt overforbruk påfører av skade på naturen og de følger det får for vår arts eksistensmulighet.

Bruk og kast

Den norske økonomien er i stor grad bygget på bruk og kast.

Mens vi, som en selvfølge, tar for oss av det som i andre samfunn kun er luksus, og kaster flerfoldige kilo mat i søpla, sutrer vi over prisen. På 1950-tallet brukte en gjennomsnitts norsk familie 40 prosent av lønnen til mat. I dag bruker vi 11 prosent.

Det er på tide at vi som har mer enn nok stopper sutringen, reduserer forbruket og er villige til å fordele ressursene slik at de som i dag lever på et minimum også får tilstrekkelig til et akseptabelt liv. Ved å bruke vår klokskap, endre atferd, oppleve at det går an å leve med lavere forbruk vil du og jeg bidra til at det fortsatt vil være et livsgrunnlag for arten Homo sapiens på jorden.