Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger ikke flere nyutdannede jurister som mener yrkesfag må få økt status

«Vi skal styrke yrkesfaga, og det skal være like bra å ha mesterbrev som mastergrad.» Akkurat ja... og hva tenker de at vi skal gjøre med det?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hver eneste gang politikere skal uttale seg om utdanning, er de raske til å påpeke at yrkesfag er veldig viktig, og må få økt statusen til yrkesfagene.

Vet du hva politikere gjør når de ytrer nettopp den typen politikk? De bekrefter at yrkesfag er B-laget.

Jeg har valgt murfaget, fordi det er givende. Det jeg gjør, har en verdi, både rent fysisk, og hva det gir meg. Vi skaper folks hjem, og skaper omgivelsene rundt folk flest. Det vi gjør, påvirker folks liv hele tiden. Det gir en følelse av at det jeg gjør er viktig for folk. Det vi gjør er verdiskapende, og håndfast arbeid.

Jeg blir satt på bakerste benk

Vi viderefører en håndverkstradisjon som har levd i flere tusen år. Vi bærer med oss en håndverkstradisjon som har kjent på kroppen hvilken skade faget tok av at kunnskapsbærerne ble akademikere, og ikke utførende fagfolk. Vi mistet dyrebar fagkompetanse, og flere hundre år senere, arbeider vi fortsatt med å få tilbake den kompetansen.

Vi arbeider i en bransje, hvor vår sikkerhet på jobb, er avhengig av at vi bryr oss om hverandre, og konsekvensen av det motsatte, kan være fatal. Det gir oss et miljø hvor vi faktisk er der for hverandre, og har et nettverk av kolleger som er viktige for hverandre.

Hvorfor snakker vi så lite om disse kvalitetene? Yrkesvalget påvirker 1/3 av hverdagen din, det er viktig at det du gjør med livet ditt, faktisk er givende. Det er viktig at du tilbringer den tiden med folk som gjør noe positivt med trivselen din, og du trenger å føle på yrkesstolthet for det du gjør. Hvorfor lar vi nyutdanna jurister, og statsvitere som aldri har hatt en jobb utenfor den politiske sfæren stå og si at statusen til fag de ikke ville ha selv må økes, når vi som har valgt dem kan fortelle hvorfor fagene våre gir oss en god hverdag?

Jeg er politiker, men først og fremst murer. Det er der hjertet mitt ligger, og det er derfor jeg koker hver eneste valgkamp, og hver eneste behandling av utdanningstilbud. Til et slikt punkt hvor jeg sliter med å motiveres til å delta, det føles litt som å bli satt på bakerste benk.

Mer å gjøre

Vi har hatt en pandemi, hvor mange har jobbet mye mer enn vanlig, og mange har ofret liv og lemmer i et forsøk på å komme like hel ut på andre siden. Men tenk deg godt om nå. Har du hørt mye om rørleggeren som er inne hos familier som sitter i karantene, uten å si ifra, og tar med seg smitte hjem til familien?

Vi har vært på jobb som vanlig vi, under hele pandemien. Det har vært litt ekstra vanskelig å få hentet ut materialer, og hjemmeværende familier har gjort det ganske folksomt og utelukka i byggevarehandelen. Men utenom det, har vi hatt det som før, bare mer å gjøre. Heldigvis.

En pandemi koster. Mer for oss å gjøre er penger i omløp. Penger i omløp holder samfunnet flytende. Yrkesfaga holder samfunnet flytende, uten å nødvendigvis omtales som helter eller «samfunnskritiske oppgaver». Lykke til med å drive utdanning, helse eller renovasjon uten oss.

Kommentarer til denne saken