Hver eneste vår ser vi en Byfjord som blir forurenset og dermed setter en stopper for trivsel, rekreasjon og livet i kanalen! Årlig ser vi at havnebassenget i Tønsberg tidvis er brunt og ved store nedbørsmengder flommer vassdraget over. Resultatet er økt algeoppblomstring.

Aulivassdraget berører hele 4 kommuner. Det er Holmestrand, Horten, Sandefjord og Tønsberg. I tillegg berører det svært mange grunneiere. Dette har gjort det komplisert å få samkjørt effektive og målrettede tiltak. Aulivassdraget består av 39 elver og bekker, og 5 vann. I følge Vannportalen er (egen hjemmeside til miljødirektoratet) «76 % av elvestrekningene og 55 % innsjøarealene i Aulivassdraget i dag klassifisert i moderat eller dårligere økologisk tilstand, og oppnår ikke vannforskriftens mål.»

Det har vært gjort mange utredninger, og det er utført større og mindre lokale tiltak, men så langt har det ikke vært nok for å få tilfredsstillende vannkvalitet.

Det er derfor opprettet en stilling som koordinator for vannområdet Aulivassdraget, som ble delfinansiert av Tønsberg kommune. Koordinatoren har utarbeidet et lokalt tiltaksprogram og dette programmet ønsker Høyre at vi tar tak i med en gang. Vi ønsker å få renset opp Aulivassdraget og byfjorden på en måte som gir en betydelig og varig virkning. Det vil muliggjøre at både selve vassdraget og byfjorden kan bli det fantastiske rekreasjonsområdet det skal være.

I prosjektet «Kanalen som byrom», hvor det sees på muligheter for at folk flest skal få tilgang til og lyst til å bruke sentrum langs kanalen, ble dette problematisert. Man konstaterte at enkelte foreslåtte tiltak ikke vil kunne iverksettes før vassdraget blir renset opp.

Skal vi få turismen til å blomstre etter covid-19, skal vi få innbyggerne til å trives i sentrum, få frivilligheten til å bruke byfjorden vår aktivt til padling, roing, turgåing, ja sågar bading, må det gjøres noe. Høyre vil at vi setter noen ambisiøse mål allerede nå. Vi har en unik mulighet i Tønsberg med sjønære rekreasjonsområder som forsterker hvorfor det er så godt å bo i Tønsberg.

Høyre har derfor i en interpellasjon til Ordfører i kommunestyremøte 10 mars stilt følgende tre spørsmål.

1. Hva har Tønsberg som virkemiddeleier gjort for å forberede implementering av planen?

2. Hva er planen for det videre arbeidet?

3. Vil ordfører fremme en sak til kommunestyret før sommeren som gir Tønsberg kommunestyre en mulighet til å prioritere tiltak for Aulivassdraget i tråd med tiltaksplanen?

Høyre mener vi må beslutte konkrete tiltak for å holde jorda på jordet, redusere næringsavrenning fra landbruket, og minimere avløpsvann på avveie. Fangdammer er ett veldig konkret tiltak, og den siste barrieren man kan stoppe erodert materiale fra å havne videre i vassdraget og til slutt i fjorden. En fangdam kan stoppe partikler, men også fungere som et biologisk rensesystem. Dammen ved Bakke Mølle virker utvilsomt som en fangdam. Og det finnes 2 lignende fangdammer som trolig har tilsvarende virkninger. Men disse må vedlikeholdes og tømmes med jevne mellomrom. Det antas at dammen ved Bakke Mølle har en total kapasitet på 15-20 000 m3. Dammen ble tømt sist i 2014, og da ble det tatt ut ca 6000 m3 masse ifølge våre kilder. Det offentlige bidrar med midler etter søknad fra respektive grunneiere, som også må bidrar økonomisk.

Vi er ganske sikre på at flertallet i kommunestyret støtter oss, så hvorfor ikke bare sette i gang og rense Aulivassdraget skikkelig en gang for alle.