Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.
Det ligger en helt egen stillhet over heimen. To av studentene har kommet hjem, og nå leses det til eksamen. Løftet om middag hver dag, litt ekstra omsorg, samt muligheten for å strekke bena ute i en hage som innbyr til ro, gjør sitt til at hyblene for en stakket stund er forlatt. Bøker om alt fra anatomi til lingvistikk ligger på kjøkkenbordet.
Jeg har vært der jeg også, i en fortid som sakte men sikkert blir fjernere og fjernere. Jeg vet hvordan det er, når hodet blir fullt og du likevel må fortsette.
Og jeg kjenner at det er så mye jeg har lyst til å si. Om skole, om jobb, om det å bli voksen.
Om det å ha så mange muligheter foran seg, at det til slutt kan bli vanskelig å velge.
Mai står i ungdommens tegn. Det er ikke bare eksamen, men også konfirmasjoner og russetid. Løfter om en ny sommer, kanskje den aller første ungdomsforelskelsen. Alle disse overgangene som forteller oss at våre håpefulle ikke er små barn lengre, men ungdommer eller unge voksne, som skal ta store valg fremover, og oppleve nye ting.
Mange av de 200 ledige jobbene blir aldri utlyst. Vladyslav (24) tok én av dem
Vi voksne, vi står der, med hjertet enten i hånden eller i halsen. Det går så fort, så helsikes fort, og den ungen du bar på for bare et hjertesukk siden, har blitt stor og skal ut i verden. Kanskje er det en russebuss som venter, og du har sett artikkel etter artikkel om dop og død, og det skal rulles til høy musikk og alkohol som flyter. Det er da de små tingene blir ekstra viktige. Som å skrive mobilnummeret hjem på russedressen. Eller sørge for at de får i seg mat. Jeg leste akkurat om en mamma som laget matpakker og delte ut. Det er genialt og fint på samme tid.
Mange har det så travelt. Så redd for å velge feil. Av og til har jeg lyst til å rope ut at dere slett ikke behøver å være så bekymret. Veien blir til mens man går, forutsatt at man faktisk går og ikke står på stedet hvil. Det handler om å starte et sted, og ta det derfra. Velger du feil, så kan du faktisk bytte. Du bruker kanskje et ekstra år, men i det lange løp så er et ekstra år forsvinnende lite. Hvis du ikke aner hva du ikke skal etter vgs, så er det helt innafor å ta et år hvor du får andre erfaringer enn skole. Det er utrolig hvor mye man kan lære om seg selv, i møte med andre mennesker.
De fleste yrker har man ikke engang hørt om. Det finnes ca 400 yrkesretninger, og der igjen har vi underkategorier.
Derfor sluttet Therese (43) plutselig i jobben: – Det kan ta tid å få den riktige diagnosen
Det handler mer om å finne sin retning, særlig når man er 15-16 år og plutselig må bestemme seg for hva man vil med voksenlivet sitt. Det er så stort at det nesten er brutalt. Hvert fall for de som ikke har planen klar allerede.
Velg med hjertet, sier vi ofte.
Jeg tenker at det er vel så viktig å velge noe som gir deg mening.
De som dropper ut, er gjerne de som ikke ser noen mening med skolehverdagen. Det gir så lite at det ikke har noen hensikt å fortsette. Dette gjelder oss alle. Forsvinner meningen, så forsvinner fundamentet.
For det er dette det til syvende og sist handler om:
Fundament.
Et godt sted å stå, en plattform som gjør deg stødig, uansett hva du ender opp med.
En eksamensblek ungdom titter ut fra hulen sin og snapper etter luft.
Mamsen tilbyr en kaffekopp, som blir tatt imot med takknemlighet og det gode smilet.
Dette skal gå fint.
Jovisst står mai i ungdommens tegn.
Og måtte de begge blomstre