Gå til sidens hovedinnhold

Vikingodden: Mest verft, men også et sted for drømmer!

Det store tuntreet på Vikingodden lyser opp i høstmørket. Tusen små lys glitrer som i Melkeveien. Lyser opp gjør også den vesle butikken under treet. Hit strømmer folk, noen for å handle, andre for å prate, gjerne over en kopp kaffe når kulda biter.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De siste årene har man bygd flere skip, både store og små. Osebergvognen er også gjenskapt, flere grindbygg er reist, og mange andre prosjekter er gjennomført knyttet til virksomheten, sist en stor arbeidsstasjon på havna i Sandefjord. Noen tror det er en stavkirke!

Nå er vi i gang med Gokstadskipet.

Butikken fungerer også som informasjonssted for tilreisende, det er på mange måter Vikingoddens ansikt utad, det er byens uoffisielle turistkontor, det er et møtested mellom «vikinger» og turister, her treffes turgåere, hundeluftere og veteranbåtseilere.

Men først og fremst er butikken – en butikk. Den skal generere inntekter, det koster å bygge skip, 15 millioner til trengs for å fullføre Gokstadkopien. Men det er ikke alltid lett å være kremmer; svensker, vestlendinger og unge mødre kjøper aldri noe.

Det samme kan sies om sjøfolk, merkelig nok. Studentene er også tilbakeholdne, mens kineserne vil prute. Finnmarkinger på ferie – derimot – er gode kunder. Onkler og bestefedre med barnebarn er lett påvirkelige, lekesverdene renner unna, det gjør også «viking-anda» i myk, gul plast fra British Museum. Lenge solgte vi verdens dyreste (?) sardinbokser emballert med 1800-tallsmotiv av vikingskip.

Pris hundre kroner, det hadde alle råd til. På den måten fikk man finansiert en av elmotorene til Saga Farmann. Forgylte sølv- og gullmynter hører også med til slagerne, uten inntektene fra myntene hadde man ikke klart å bygge Saga Farmann.

Egenproduserte magasiner, smidde skipsnagler, sølvringer og vikingrelaterte Donald Duck bøker har hjulpet godt. Det samme kan sies om inntektene fra guiding og foredrag.

Kjempehonorar og milde gaver

Apropos guiding: Vår styreleder Einar troppet engang opp for å guide en gruppe på 30 amerikanere som var ankommet i fem seilbåter. Lederen ble bare introdusert som «David», men interessen var stor. Så det Einar hadde tenkt ville ta en halvtimes tid, varte i to fulle timer.

Da sier David: «Jeg får introdusere meg ordentlig. Jeg heter David Rockefeller, og når vi kommer hjem igjen skal jeg organisere en innsamling blant våre venner.» Og sant nok – etter et par måneder tikket det 250.000 kroner inn på konto. Maken til guidehonorar får vi neppe igjen!

Også foredrag kan av og til gi uventede inntekter. Roerkistene som mannskapet sitter på ble sponset med 10.000 kroner pr. stykk. En gang samme Einar holdt foredrag i en Rotary-forening spurte en lokal forretningsmann om han kunne få sponse en kiste for 100.000 kroner.

Einar trodde mannen hadde misforstått og sa at det kostet 10.000. Da svarte mannen: «Ja, men kan ikke jeg få gi 100.000 hvis jeg har lyst, da?» Det kunne han naturligvis. En annen, lokal forretningsmann ga hele 500.000 som kompensasjon for tapte inntekter forårsaket av Sjøfartsdirektoratet.

Elvis på Vikingodden

Den vesle kiosken bemannes av frivillige. Uten Marit, Synøve, Janne, Unni, Willy, Øyvind, Knut Børge og – i all beskjedenhet – undertegnede, ville driften være vanskelig.

Men butikken er kun en del av virksomheten på Vikingodden. Det er først og fremst skipene som trekker til seg besøkende.

Forelskede menn har fridd fra løftingen, her fotograferes konfirmanter, filmstjerner, 70-års jubilanter og skoleklasser. Én gang gikk alarmen skikkelig: Elvis var observert på Vikingodden! Det viste seg naturligvis å være Kjell Elvis – men du verden, som han lignet

Om ikke Elvis, så har mangt et kor sunget på dekket. Her liker statsrådene å bli intervjuet, og mer enn 50 utenlandske TV-selskaper har filmet på Vikingodden. Ett program: «Mysteries of the Oseberg» er hittil vist i 96 land! Samme britiske team skal nå følge byggingen av Gokstadkopien.

En og annen kunstner har foreviget skipene med pensel, mens turistene fotograferer. Ingen ting er så mye fotografert i Tønsberg som nettopp skipene. Om sommeren ligger de ofte ved Brygga, om vinteren er de satt på land. Det er bare å gå om bord, her er ingen gjerder, intet billettsalg. Det gjør inntrykk på turistene, særlig når de får vite at vikingskipene representerer det fremste av norsk kultur. Dette er Norges bidrag til verdensarven – realisert gjennom frivillige i 15 år. Ikke verst for en liten småby!

Havna skapte Tønsberg

Det er ingen tvil om at Vikingodden og brygga er byens kulturelle sentrum og dens ansikt utad. Selv om Vikingodden først og fremst er et verft, fungerer det også som et rekreasjonssted. Her er satt ut benker og langbord til glede for byens befolkning og tilreisende. Her kommer alle slags besøkende, både nordmenn og innvandrere.

Unge og gamle. Her inntar folk sin lunsj. Her leker barna, kjæresteparene drømmer, måkene mates. På Vikingodden er det nå også satt opp en permanent utstilling om vikingskipsfunnene og virksomheten på verftet.

Av og til arrangeres vikingfestivaler. Da er området preget av tilreisende fra mange land som selger sverd, smykker, klær, leker, mat og drikke. Her er også musikanter, gjøglere, bueskyttere, håndverkere, høvdinger og friller. Voksne labber rundt i hjemmesydde vikingklær, har sølvkjeder rundt halsen, og gjerne et sverd ved sin side – noen drømmer om en annen tid, andre har det rett og slett bare gøy. For barna er dette et fascinerende, litt skummelt eventyr.

Under festivalen er havna ofte full av store og små fartøyer, noen har kommet langveisfra. Sist sommer kom et fransk vikingskip på besøk, men også russiske og danske drageskip har ankret opp. Og ukrainske skip ventes neste sommer.

Det var havna som skapte Tønsberg, uten havna ingen by. Havna er fremdeles porten til den store verden. Vikingskipene trekker besøkende, hit kom den staselige fullriggeren Ostindiafareren Göteborg, men også kajakkpadlere fra Flensburg på vei til Nordkapp. Sommerstid er Vikingodden stedet å se vakre fartøyer komme og gå – fra mange nasjoner. Det er ofte en maritim festforestilling, gratis for alle.

Dann og vann arrangeres det også vandreutstillinger på Vikingodden. De siste årene har det spanske turistkontoret bidratt med flotte bilder fra pilegrimsveien til Santiago. Ikke mange vet at pilegrimsruten gjennom Vestfold er en del av den. Fine opplysningsskilt om de europeiske pilegrimsveiene fanger stor oppmerksomhet, byr på utferdsdrømmer. Vikingodden er mer enn vikingtid!

Et internasjonalt miljø

Vikingodden trekker til seg mange; mer enn 20 nasjoner var involvert i byggingen av Saga Oseberg. Noen var profesjonelle båtbyggere, mange var frivillige. Blant innvandrerne talte både afghanere, syrere og irakere. Tyske håndverkslærlinger, såkalte geseller, dukket opp i sine spesielle kostymer, flosshatt inkludert. En og annen forhutlet sjel mellomlander her en sjelden gang og finner seg et midlertidig asyl en stakket stund. Da forsøker vi å ta vare på dem så godt vi kan.

Noen vil helst være med og bygge skip. Andre er mest interessert i å seile. Jentene vever seil, smeden smir nagler. I de siste årene har Anastasiia fra Ukraina stått for matlagingen, hun byr på smakfulle gryteretter, skjemmer bort de frivillige. Forbipasserende får gjerne en matbit de også.

Å bygge vikingskip er en omstendelig affære. Alt gjøres på gammeldags vis. Øksa er den mest brukte redskapet. To store fartøyer har man bygd, Saga Oseberg og Saga Farmann, og to mindre, en færing og Kristinaskipet som er basert på middelaldersk båtfunn.

Gadd vite hvor mange millioner øksehugg det har vært under byggingen, og uten nevneverdig uhell – til tross for sylskarpe økser og bruk av utrente frivillige.

Det lukter godt av all eika og tjæren på Vikingodden. Det kommenteres av mange. Av eikestokken benyttes kun hardveden, selve kjernen. Resten blir til flis og spon som vokser til små berg. Vi er Norges største flisespikkere, sies det spøkefullt.

Vikingodden har mer å by på enn mange er klar over. Inntil det store tuntreet er det plassert en fire meter høy gallionsfigur i bronse som ble funnet på en gård i Fåvang. Tor med hammeren er laget av Emil Lie, samme kunstner som står bak Wilhelmsen-monumentet på Gunnarsbø, og flere av skulpturene foran Oslo rådhus. Gallionsfiguren hørte til hvalkokeriet Thorshøvdi med 17 sesonger i Antarktis. Få norske kunstverk har reist mer enn Tor. Takk til Graabrødrene som finansierte kjøpet.

Butikken byr på skatter

Bak smia er det montert et relieff av Moby Dick. Den er mest en hyllest til den levende hvalen, ikke til fangsthistorien – til glede for den oppvoksende slekt. Her er også et fargerikt skilt der det er skåret inn «Paradise Bay». Det er til minne om Odd Børretzens dikt med samme navn – «jeg skal ut og seile bror …»

Et par større treskulpturer er også på plass, den ene avbilder havguden Njord, den andre kalles Tjømekongen. Egentlig dreier deg seg om en forstørret sjakkbrikke fra 1200-tallet, funnet på Tjøme.

Apropos sjakkbrikke: i butikken er det utstilt utsøkte kopier av de berømte Lewisbrikkene. De ble funnet på øya Lewis i Hebridene på 1800 – tallet. Man mener at brikkene er laget i Trondheim omkring 1150. De ca. 90 brikkene er små kunstverk skåret i hvalrosstann. Kopiene i butikken er like fine, men er laget i hvaltann. Butikken har også andre skatter, bl.a. en flott modell av Gokstadskipet (?) fra 1800-tallet. Den henger i taket, tidligere har modellen trolig fungert som kirkeskip. Noen av skattene er også til salgs, som de nydelig rekonstruerte brikkevev-stykkene basert på Osebergfunnet.

I sommer lanserte Osebergstiftelsen også kopien av en vakker gullring fra 1300-tallet, funnet på Slottsfjellet i 1939. Ikke få har nå skaffet seg denne ringen, som er oppkalt etter dronning Blanka. I kiosken kan du også få vite mer om henne gjennom et nylig utgitt hefte som vi har stått bak.

Vikingskipene er vår historie og en del av vår identitet. Skipene er også med å skaffe arbeidsplasser som kan bety mye i fremtiden. Saga Farmann er utstyrt med elektriske motorer utviklet av SeaDrive, et lokalt firma som i disse dager introduserer motorene på et større internasjonalt marked. Vikingsatsing kan føre til så mangt…..

Kommentarer til denne saken