Regjeringen har et forslag til lovendring ute på høring om å fjerne ordningen FBV (Fritt behandlingsvalg) fra 2023. Høringsgrunnlaget er preget av hastverksarbeid og er til dels selvmotsigende.

Ordningen FBV er meget omfattende og omfatter mange fagområder innenfor helse. Det vil si at det er mange ulike pasientgrupper med ulike behov, og endringer krever grundig og tidkrevende differensiering og analyse. Undertegnede representerer et av behandlingstilbudene innenfor TSB (tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser red.anm.), som er et lite fagfelt i FBV-sammenheng, men det er et fagfelt hvor FBV og valgfriheten det innebærer er av særs stor betydning. For mennesker med rus- og avhengighetsproblematikk er et vellykket behandlingsutfall sterkt knyttet opp til tillit, trygghet og kjennskap til behandlingsstedet.

Paradoksalt nok finner vi dette igjen i høringsnotatet, hvor Helse- og omsorgsdepartementet selv skriver:

«Fritt behandlingsvalg har bidratt til økt valgfrihet for noen pasienter, både når det gjelder valg av behandlingssted, men også gjennom at private aktører tilbyr alternative tilnærminger og behandlingsmetoder. Dette økte mangfoldet er spesielt relevant innen psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering.»

«Valgfriheten som følger med fritt behandlingsvalg, oppleves som svært viktig for noen pasienter.»

LES OGSÅ: Hva skjer med «Fritt behandlingsvalg»?

Ikke noe alternativ

Det foreligger ingen planer om å erstatte disse behandlingsplassene som nå foreslås fjernet, og verken offentlige institusjoner eller private som har avtale direkte med de regionale helseforetakene har nok kapasitet. I tillegg viser offentlig tilgjengelig tall fra Vestfold og Telemark en jevn og markant økning fra 2019 og frem til i dag når det gjelder innsøking til og bruk av private plasser finansiert av det offentlige herunder FBV (dette er med stor sannsynlighet likt over hele landet).

Fagfolk vi snakker med innenfor spesialisthelsetjenesten, fastleger, NAV, kommunehelsetjenesten og kommunale boligkontorer sier det samme: Dette er vi på ingen måte rigget for eller godt nok forberedt på! Når vi samtidig vet at den urolige og utrygge tiden vi lever i, med økte utfordringer for alle, vil føre til at flere kommer til å trenge hjelp innenfor psykisk uhelse og avhengighetsproblematikk – er det da tid for å la ideologi gå foran forsvarlighet?

Utgangspunktet for å angripe FBV var at Arbeiderpartiet skulle gjøre det å «ta velferdsprofitørene» til en valgkampsak før siste valg. Vi er enig i at profitt ikke skal være et motiv, men lovforslaget som ligger ute nå gjør det motsatte! Det bidrar til en tydeligere todelt helsetjeneste og baner vei for et utvidet marked for velferdsprofitører.

Ap-politikere på Stortinget og lokale Ap-politikere vi snakket med i fjor, sa at vi som en seriøs ideell stiftelse ikke hadde noe å bekymre oss over fordi det var ikke sånne som oss de var ute etter. Ap-ordfører i Tønsberg Anne Rygh Pedersen sa det samme da hun var med å åpne stiftelsen i fjor sommer. Nå er de alle tyste, og de svarer ikke på våre henvendelser.

LES OGSÅ: Petter åpner nytt behandlingssenter: – Det er når avhengigheten tar fullstendig overhånd at noe må gjøres

Ikke uten feil

Vi sier ikke at FBV er en ordning uten feil og mangler, ingen helsereform eller etablerte ordninger har vært eller vil bli det! Det er greit at et par institusjoner har mistet godkjenningen, men det har ikke noe med ordningen FBV å gjøre selv om regjeringen prøver å fremstille det sånn. Det viser bare at kontrollfunksjonene fungerer.

Dere må gjerne fjerne muligheten for nye aktører til å søke seg inn i ordningen mens dere utreder videre, men samtidig og i anstendighetens navn må dere i det minste la seriøse ideelle organisasjoner drive ut avtaleperioden de allerede har fått godkjenning for! Alt annet er uforsvarlig og rammer den svakeste pasientgruppen i samfunnet, og gir ytterligere byrde til en stor pårørendegruppe som er knekjørt fra før.

Omegastiftelsen skal selvfølgelig sende inn høringssvar sammen med veldig mange andre fra forskjellige fagfelt innen helse, men enda viktigere er det at tidligere nevnte instanser viser at de alvorlige bekymringene de deler med oss ikke bare er prat. En frase som går igjen hos mange av de vi snakker med er: «Å gjennomføre denne lovendringen slik den ligger ute nå, er politisk selvmord.» Her må legeforeningen på vegne av sine allerede sterkt pressede fastleger og spesialister, helseforetakene, kommunehelsetjenesten o.a. adressere disse bekymringene i egne høringssvar. Fristen er 1 juli, så hvis dette ikke allerede er gjort, så haster det!