Gå til sidens hovedinnhold

Vindkraft i noen industriområder – urealistisk!

Det er nok bedre å se virkeligheten i øynene, selv om det betyr å måtte rive seg løs fra håpet om at vindkraften skal gi oss en «grønn» fremtid.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi vet, og vi ser heldigvis stadig oftere, at vindkraftens tilhengere tvinges over på defensiven. De forstår at motstanden mot store vindkraftanlegg nå er så stor at det er politisk vanskelig å gå inn for større vindkraftverk. Befolkningen er i ferd med å forstå at vindkraft er en særlig arealkrevende og naturødeleggende energiform.

Men vindkraftens tilhengere gir seg ikke. De som hele tiden har vært for vindkraftutbygging, forsøker seg nå på å bygge ut vindkraft i noen «utvalgte» områder – gjerne industriområder eller andre steder hvor naturen er skadet.

Problemet med å bare bygge ut vindkraft i noen få utvalgte områder, er at fordi vindkraften er intermitterende og derfor svært ustabil og upålitelig med en virkningsgrad med gjennomsnittlig fullest på rundt 33 % er det for det første helt urealistisk å bare skulle bygge ut vindkraft i noen få områder. For at vindkraft overhodet skal spille noen reell rolle i energiforsyningen, må det bygges ut enorme mengder slik at kraften kan ledes fra der hvor det til enhver tid blåser. Dette betyr, uunngåelig, at vindkraft med nødvendighet alltid innebærer massiv nedbygging og ødeleggelse av arealer. Selv med en slik massiv nedbygging vil vindkraft aldri kunne levere stabil energi 24/7/365 til noe samfunn, og på grunn av sin ustabile vindavhengighet kan et vindkraftanlegg ikke engang levere strøm til en eneste husholdning 24/7/365. Denne energiformen er og blir et blindspor.

Når det gjelder den forførende tanken om å bygge ut i industriområder, er dette nærmest et tragikomisk forslag som vitner om at enkelte har store problemer med å rive seg vekk fra sin forelskelse i vindkraft. Når NVE for to år siden kartla hele Norge og fant 13 områder på til sammen 29 000 km² som kunne egne seg for vindkraftutbygging, kan mye sies om dette. Hva som imidlertid er utvilsomt, er at NVE har fagfolk som vet hva de gjør. Når de blinker ut områder på denne måten, er det fordi disse områdene er de relativt best egnede for vindkraftproduksjon.

Hvis man så tenker seg å bygge noen få vindturbiner i industrianlegg fordi disse områdene allerede er nedbygget, vil resultatet av et slikt scenario bli at en i utgangspunktet ustabil, upålitelig og egentlig håpløs energiform blir enda mer ubrukelig. Da er vindkraftens komedie fullkommen.

Det er nok bedre å se virkeligheten i øynene, selv om det betyr å måtte rive seg løs fra håpet om at vindkraften skal gi oss en «grønn» fremtid.

Kommentarer til denne saken