Gå til sidens hovedinnhold

Vindturbiner i et globalt perspektiv

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vindturbiner i et globalt perspektiv

Å bli fossilfri i 2050 er en krevende operasjon det forventes økning i energibehov på 193.000.000.000 megawatt (193 petawatt) som World Energy Council angir. Dette kan endres ved dramatisk reduksjon i befolkningen, noe som er prøvd tidligere. Fødsels-reduksjon ble innført i kjølvannet av kulturrevolusjonen på 1980-tallet i Kina, men med dårlig resultat. Energibehovet må dekkes fra alternative kilder, og det bør skje raskt da vi ikke har tid å miste i en så stor samfunnsmessig omveltning. Dette skyldes at utvikling, produksjon og vedlikehold er viet minimal oppmerksomhet når det gjelder bruk av nye energialternativer i stor skala som svært få, om noen, har erfaring med.

Vindturbiner, kjernekraft og vannkraft skiller seg ut idet hver enhet produserer energi i megawatt- til gigawatt-klassen, mens solpaneler er krevende med hensyn til stort arealbruk. Det gjelder vindturbiner også, men arealkravet/watt for vindturbiner er omtrent 3.000 ganger lavere enn for solpaneler. I det følgende vurderes vindkraften mot de tre øvrige alternativene for å nå målet.

Vindturbiner

Med en satsning på vindturbiner fra dagens nivå på 0,5 mill. med 3 megawatt i snitt, må det innen 2050 installeres omtrent 263 mill. flere, en formidabel økning på 52500 %. En slik park vil kunne dekke et areal som halve Norge med en utnyttelse på ca. 40 %.

For hver dag i dette tidsrommet må det leveres 2.080 vindturbiner dersom målet skal nås. Pr. installasjon blir kostnaden 1,3 mill USD/megawatt, og 0,05 mill USD i årlige driftskostnader. Levetiden er 20 år og med demontasjekost på 0,5 mill. USD. Deretter må det monteres 2.080 turbiner daglig for å kompensere for slitasje. Årlige kostnader for vindturbinene blir 3 ganger størrelsen på det norske oljefondet med 30.000 milliarder kr.

Solpaneler

I forhold til vindturbiner trenges det store arealer der effekten av hvert solpanel er svært lav, både begrenset av atmosfærens endringer og elde. Med et forsiktig anslag på 10 watt/panel, må det installeres 208 km2 solpaneler hver dag for å sikre klodens økende behov for energi. I et perspektiv på 30 år tilsvarer dette et område som overstiger Saudi Arabias areal med en flate på 2,2 mill. km2. Etter 20-30 år må disse panelene skiftes ut på grunn av elde og slitasje i samme hastighet som de ble installert.

Vannkraft

I forhold til de totale behovene, så representerer vannkraften en begrenset ressurs i forhold til vindkraft. Det stridbare Altakraftverket produserer i snitt 1,8 gigawatt. Skal målet over 30 år nås, må det globalt bygges ut 2,08 gigawatt hver dag. Forestilling om i å bygge ut fra 50.000 til 150.000 kraftverk tilsvarende 1900 % i økning over 30 år er nærmest utopisk idet sjøer og elver ikke har kapasitet til dette.

Kjernekraftverk

På lang sikt er det nok bare kjernekraftverk som har et tilstrekkelig stort potensial til at det kan konkurrere med vindturbiner både på ytelse og volum. I dag er det USA som er den største globale produsenten av kjernekraft med omtrent 100 anlegg i drift, mens de øvrige 340 er fordelt over kloden. Et gjennomsnittlig kraftverk produserer om lag 1 gigawatt, hvilket innebærer et behov for nye 21.000 kjernekraftverk tilsvarende en økning på 4673 % for å nå det skisserte målet. Dette innebærer 7 nye anlegg pr. dag.

Oppsummering

I likhet med vindturbiner har også solpaneler en lav driftstid og høye utskiftningskostnader. Vannkraften har sterke kapasitetsbegrensninger, mens kjernekraften fremstår med en kombinasjon av lave driftskostnader og høy ytelse.

Uansett hvilke alternativ eller kombinasjoner som velges, så synes det absurd å se bort fra fossilt brennstoff fordi all virksomhet i dag er basert på bruk av dette. Å kaste vrak på eksisterende kunnskap kan også falle dyrt.

Både vindturbiner og solpaneler krever i tillegg ekstraordinære tilknytninger til det elektriske fordelingsnettet. Dette nettet må også forberedes på en økning fra 25 petawatt til en 10-dobling over en periode på 30 år, uavhengig av valgt alternativ, inklusive fossilt brennstoff. Det er omvendt proporsjonalitet mellom tilgang på frisk «grønn kapital» og befolkningsmengde.

Kommentarer til denne saken