Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Slik blir du kvitt gjelden

Annonse fra Din Bankrådgiver

Det er flere som har forbrukslån enn du tror. Her er guiden du trenger for å få orden på økonomien din.

De vanligste kategoriene forbrukslån brukes til:
* Betale annen gjeld
* Hjelpe familie og venner i pengenød
* Egenkapital på bolig
* Akutt pengemangel i forhold til skole, barnehage, utdanning og annet nødvendig forbruk (holder en "flytende" i nødsituasjoner)
* Egenkapital på næring for selvstendige næringsdrivende
* Holde næring i gang når det er knapphet på kapital
(Kilde: SIFO)

Trenger du hjelp? Slik er prosessen:
* Din Bankrådgiver innhenter kundens personalia (navn, bopel, statsborgerskap, sivilstand etc.).
* Vi skaffer en oversikt over kundens økonomi (jobb, selvangivelse, dagens gjeldssituasjon).
* Etter innhentet data ordner vi resten av søknaden.
* Dersom det blir avslag, forsøker vi videre om det er muligheter for det.

Visste du at det er de etablerte som har flest lån?
Folk i alderen 40-49 år står for over 30 % av alle forbrukslån i Norge, og aldersgruppen 50-59 følger tett etter (i overkant av 25 % av lånene), 30-39 år (over 20 % av lånene), mens den yngste aldersgruppen (18-29 år) kun står for 7 %. Pensjonister (over 60) står for i underkant av 20% av norske forbrukslån.

Vil du ha hjelp av Din Bankrådgiver? Trykk her!

Er du en av dem som har eller har hatt et forbrukslån? Da er du ikke alene. Temaet er ofte tabubelagt, men det er faktisk mange der ute som opplever sin egen form for luksusfelle. For eksempel er kontrastene store fra lille Norge og til andre europeiske land når det kommer til ungdommen. Her hjemme oppgir hele 33 prosent at overforbruk er den viktigste årsaken til økonomiske problemer. Til sammenligning svarer 3 av 10 unge europeere at de mangler penger til å leve et verdig liv.

- Arbeidsledigheten blant ungdom er svært høy sammenlignet med Norge, som er på rundt 7 prosent. I Sverige ligger den på 22 prosent og i Spania er ungdomsledigheten på rekordhøye 54 prosent, forklarer seniorrådgiver Jan W. Græsvik i Intrum Justitia AS.

Tallene kommer frem i en stor europeisk undersøkelse utført av Intrum Justitia blant 10 000 unge europeere i 21 europeiske land. Den samme undersøkelsen viser også at 3 av 10 nordmenn i aldersgruppen 18-25 år har tatt opp lån på fire ganger årsinntekt, eller mer. Generelt i Norge anbefales maksimums forbrukslån til tre ganger inntekten.

- Dette kan føre til problemer senere for å komme seg inn på lånemarkedet, til for eksempel bil eller hus. Her må den unge forbrukeren begynne å våkne litt, mener Henning Tangård, daglig leder i Din Bankrådgiver Øst.

De eldste er verst i klassen

Likevel er det en viktig presisering at det ikke bare er de unge som låner over evne. Kanskje noe overraskende viser statistikker at det er dem som begynner å komme litt oppi årene som er mest aktive på å ta opp forbrukslån.

- I realiteten er det slik at de som får innvilget forbrukslån stort sett har økonomi og disiplin til å betjene det. Aldersgruppen 40-49 utgjør nærmest en tredjedel av andelen forbrukslån i Norge, mens den yngre garde kun står for nærmere syv prosent! opplyser Tangård.

Noe av årsaken kan være at vi går av med pensjon tidligere. Som følge av dette reduseres inntektene, mens vi ønsker å opprettholde tidligere forbruk, som å reise mye. I 2015 vil nordmenn ha en samlet gjeld på cirka 70 milliarder på forbrukslån. Økningen på slike lån har steget med godt over førti prosent de siste åtte årene, ifølge Din Bankrådgiver.

- Jeg har en følelse av at mange eldre kanskje vil ta del i utviklingen vi ser i Norge med tanke på velstandsøkning. I tillegg tar vi med oss lån inn i pensjonisttilværelsen. Tidligere var det vanlig å ha nedbetalt gjeld og lån når vi nådde den alderen, forklarer seniorrådgiver Jan W. Græsvik.

Nedgang i Tønsberg

Hvordan det står til med tønsbergensere og forbrukslån i forhold til resten av landet, vites ikke. Ser man derimot på vestfoldinger og betalingsanmerkninger skiller dem seg ikke ut i statistikken. I Tønsberg har det vært en nedgang på 5,2 prosent i antall betalingsanmerkninger perioden 2009 til 2014-15 for aldersgruppen 18-26 år.

- Når det gjelder de eldre i Norge, er det cirka 82 prosent flere personer i aldersgruppen 60+ som har betalingsanmerkning nå sammenlignet med 2008, informerer seniorrådgiver Jan W. Græsvik.

Og nettopp noe av det aller viktigste du kan gjøre hvis du ønsker et forbrukslån, er å kvitte deg med betalingsanmerkningene.

- Vi kan sammen med utlåner forsøke å finne en løsning på dette. Dersom man er løsningsorientert og villig til å ofre litt selv, for eksempel ved å vise at en klarer en nedbetaling som avtalt med utlåner, da vil de kunne slette anmerkningen over tid, forteller Henning Tangård i Din Bankrådgiver.

Fordeler og ulemper

Men hvorfor ta opp et forbrukslån? Uforutsette utgifter som en tannlegeregning eller en etterlengtet ferie, kan være grunn nok til at mange trykker på låneknappen. Det er både fordeler og ulemper.

- Forbrukslån skiller seg fra et vanlig boliglån ved at det er vesentlig lavere og har større kostnader. Fordelen er at man uten sikkerhet kan benytte det til hva man vil uten at noen spør om det. Videre kreves det lite dokumentasjon, du får raskt svar og det er fleksibel nedbetaling. Ulempene er høy rente, krav om kredittverdighet og lav kredittverdighet gir høyere rente, sier Tangård.

Dermed kan det være fort gjort og ende med at rentene vokser raskere enn man klarer å nedbetale gjelden. Plutselig sitter man der og tenker: ”Hvordan i all verden havnet jeg her?”. Da er det ingen tid å miste – og kanskje må båten, bilen eller huset forsakes ...

- Når avtalen med kreditorene er på plass, begynner selve gjennomføringen. Basert på den enkeltes økonomiske situasjon, og hvor det er økonomisk mulig og forsvarlig, vil man kunne komme seg ut av uføret. Der hvor man ikke ser noen løsning, vil neste steg være NAV som plikter å hjelpe, avslutter Tangård.

Redaksjonen i Tønsbergs Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet