Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Hjelp, jeg skal ut å fly!

Annonse fra Widerøe

For noen er det å sette seg på et fly den mest naturligste ting i verden. Andre kommer seg aldri til rullebanen.

Lars i cockpiten med pilotene Frits Hansen og Torsten Tvermosegård. Frits har han fortsatt god kontakt med. Foto: Privat

Flyskrekk. Angsten som tar deg idet du setter deg i flysetet. Panikken som brer seg. Pusten som øker. Svetten som faller i små dråper. Ubehaget som strammer seg og på en helt annet måte enn setebeltet. Her er det ikke rom for å nyte turen, det handler om å komme trygt ned.

Ifølge instruktør Johan Albert Bye er det så mange som tjuefem prosent av oss som ikke liker å fly eller som unngår det å fly helt. I helgen holdt han igjen flyskrekk-kurs på Torp.

Følelsen av ikke å ha kontroll

Trondheim for to år siden. Tor Rune Tolberg fra Vågstranda har endelig bestemt seg for å gjøre noe med flyskrekken. 19 år var han den første gangen han reiste med et fly.

 Jeg skulle inn i forsvaret. Og selvfølgelig måtte det være dårlig vær den dagen, erindrer Tor Rune.

Etter det ble det noen turer, før det sa bråstopp etter en flytur mellom Haugesund og Oslo. Da var det nemlig full storm med lyn og torden. Tor Rune skulle ikke fly igjen på nærmere ti år.

Tips når du skal ut og fly:

* Vær ute i god tid – stress hjelper dårlig mot flyskrekk.

* Fortell besetning/crew om at du gruer deg til flyturen. De vil gjøre sitt ytterste for at du opplever flyturen på en positiv måte.

* Er du redd og kvier deg for å si noe, bestill et flyskrekk-kort fra Widerøe (se egen faktaboks i saken).

* Fokuser på noe annet når du kommer om bord. Les aviser eller annet hyggelig lesestoff, lytt til musikk, strekk litt på beina eller snakk med sidemannen. Å avlede angsten, funker.

* Unngå "Havarikommisjonen" og lignende TV-program i forkant av reisen.

* Hva med et flyskrekk-kurs før du skal ut å fly neste gang? Sjekk mer på wideroe.no.

Det er noe spesielt ved den følelsen av ikke å ha kontroll. Å overlate skjebnen til noen andre – eller for den saks skyld, selve flymaskinen. Tor Rune har aldri vært tilfreds med dette. Likevel har han vært åpen om redselen. Nå skal han treffe likesinnede som opplever det samme som ham. På flyskrekk-kurs.

Et annet sted i landet, i Mosjøen, bor Lars Askerød. Vi går tilbake til høsten 2012. Hver gang Lars tenker tanken på å entre et fly, er han sikker på at hans siste time er kommet. Nå som han er blitt tillitsvalgt i en arbeidstakerorganisasjon, skjønner han at noe må gjøres. Det er på ingen måte optimalt å farte med bil rundt i Nord-Norge. Tromsø er ikke akkurat nærmeste nabo.

 Flyskrekken min bunnet i en dårlig opplevelse da jeg var 15-16 år. Stebroren min og jeg fløy fra Romania til Torp. Flyet slet med å lande i Sandefjord, og han overførte sin frykt til meg. Jeg tenkte hele tiden ”at nå skjer det noe”, forteller Lars.

Etter opplevelsen i tenårene, har han aldri vært bekvem med å fly. Da han omsider skulle hoppe idet mange år senere og ta med familien på sommerferie i Bulgaria, skremte han både kone og barn. Lars reiste seg opp og skulle ut av flyet.

Hva er egentlig turbulens? Les blogginnlegget her!

Rammer hele familien

Foran en ny forsamling står Johan Albert Bye. I over tjue år har han arrangert flyskrekk-kurs. Nå er han blitt pensjonert, men å holde kurs, vil han gjøre så lenge Widerøe lar ham få holde på. Han slutter aldri å bli fascinert over den menneskelige siden ved denne redselen. Han vil hjelpe dem. For som Johan Albert selv beskriver det: Dette er blodig alvor for dem det gjelder. Da kommer det godt med å være utdannet psykolog.

Flyskrekk smitter over på andre i familien. Dermed tok kabinansatt Barbro med seg Lars og sønnen hans tur/retur Florø tredje juledag i 2012, det samme året han var på kurs. Det gjorde underverker! Foto: Privat
”Dere er de flinkeste til å lyve. Til å bløffe.” Slik starter Johan Albert alle sine kurs. Ordene treffer like brutalt hver gang. Tårene triller. 
 Her har man lurt familien i alle år. Om at campingturer til Sverige eller Danmark er den ultimate ferien. Alle blir med på den, forklarer kursinstruktøren, og legger til for ordens skyld, at det ikke er noe i veien med en flott campingferie.

Påkjenningen slår ned som et lydnedslag i hele familien. Akkurat slik Lars og Tor Rune opplever det.

 Jeg har hatt kursdeltagere helt ned i tolvårsalderen. Og en gang da det var med en 22-23-åring, ventet moren på gangen. Det viste seg at det var faren i familien som var redd for å fly, sier den erfarne flyskrekk-kursholderen.

Johan Albert er glad for at han har med seg en kabinansatt på hvert kurs, som daglig er på jobb i luften og kan svare på alle spørsmål som måtte dukke opp.

BESTILLE ET FLYSKREKK-KORT, SA DU?

Jo, det finnes! Kortet passer perfekt i lommeboken - slik at du enkelt kan vise det frem når du går om bord i flyet. Kvier du deg for å fortelle og forklare hvorfor du er redd, så trenger du ikke si noe. Idet Widerøes kabinansatte ser kortet, vil de gjøre sitt ytterste for å sørge for at du får en så god opplevelse om bord som mulig.

Send en e-post med fullt navn og adresse, så får du flyskrekk-kortet i posten.

 Jeg forteller dem at det tryggeste jeg gjør er å være på jobb. Jeg vil jo hjem til barna mine jeg også. Er jeg rolig, så er også de det, forteller Barbro Boquist Lindberg.

Selv har hun jobbet femten år som kabinansatt og har aldri vært redd på jobb.

Det siste, store steget

Lars har ankommet Gardermoen. Nå får det briste eller bære. Naturligvis tok han toget sørover. Nå har faren hans kjørt ham til flyplassen. Jo nærmere de kommer, desto mer forferdelig blir det.

 Det var så grusomt idet vi nærmet oss Gardermoen og så alle flyene som dukket opp, forklarer Lars.

På flyskrekk-kurs blir alle deltagerne tatt gjennom ulike moduler. Den første handler om menneskesinnet – hvorfor reagerer vi som vi gjør? Som den erfarne kursinstruktøren beskriver det: ”Det er lov å bli redd. Men det er ikke greit å være redd hele tiden”. Videre venter en grundig innføring i alt som har med et fly å gjøre, fra sikkerhet til hva som kreves av utdanning for å kunne styre det.

Jeg forteller dem at det tryggeste jeg gjør er å være på jobb.

Barbro Boquist Lindberg, kabinansatt

 Det jeg ble mest overrasket over er hvor ofte flyene sjekkes. Og at de faktisk tar fra hverandre delene for så å bygge flyet opp igjen. Du lærer så mye som ikke allmenheten vet. Jeg føler meg privilegert som har vært med, sier Lars.

Enn så lenge er statistikken god for dem som møter opp på flyskrekk-kurs. Per dags dato har alle som har kommet om bord på flyet og begynt på eksamensturen, tatt flyet tilbake igjen. Plutselig er det de som er ekspertene. Fra å ha nok med å holde seg fast, nok med å puste, kjenner samtlige på kurset igjen lydene på returflygningen. Dermed skimtes også smilene inne i flyet.

Kabinansatt Barbro vil like mye hjem til familien sin som det du vil. Foto: Privat

Når du innser at du kan kureres

For Tor Rune Tolberg fra Vågstranda ble flyskrekk-kurset en aha-opplevelse. Når du innser at du kan gjøre noe med redselen, og refleksjonene begynner å ta form.

 Det er da du skjønner hvor mye du har gått glipp av. Bursdager, ferieturer, sammenkomster. Ironisk nok klarte jeg å sovne under eksamensturen. Det gjør jeg fortsatt når jeg flyr i dag, forteller Tor Rune med et stort smil.

Ifølge kursinstruktør Johan Albert har ingen noen gang sagt at det de har vært med på er bortkastet. Tvert imot, heller en investering for livet.

Widerøe er Nordens største regionale flyselskap, med 3000 ansatte og en årlig omsetning på 3,8 milliarder kroner. Selskapet frakter nær 3 millioner passasjerer i året og trafikkerer 47 flyplasser i inn- og utland, sommerruter inkludert.

Widerøe har mer enn 450 avganger daglig, og flyr til dobbelt så mange flyplasser i Norge enn noe annet flyselskap. De kommersielle rutene utgjør i dag 60 prosent, mens anbudsrutene på kortbanenettet utgjør 40 prosent av Widerøes virksomhet.

Lars har nærmest blitt en ambassadør for å få folk til å tørre å møte opp på kurset. Nå er det han som plutselig kan svare på meldinger i gruppen på Facebook for å gi støttende råd til folk som er i den situasjonen han selv var i.

 Vi menn skal liksom ikke prate om dette. Jeg vil jobbe for en aksept for at også vi er redde for å fly, sier Lars.

Kabinansatt Barbro var med på kurset da Lars deltok. Hun har aldri sett noen bli kvitt flyskrekken like raskt som ham.

 Det var skikkelig rørende. Nå ser jo Lars frem til hver eneste flytur! sier hun.

Og ja, nå er Lars stadig ute og flyr. Det er som å kjøre buss, ifølge ham selv. Noe tillitsvalgte Lars aldri hadde trodd. Neste måned skal han sitte ved siden av en kollega som er redd for å fly. Kanskje er hun å se på et flyskrekk-kurs ved neste anledning.

Les alt om Widerøes flyskrekk-kurs her og meld deg på! NB. Kursene fylles raskt opp.

Redaksjonen i Tønsbergs Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet