Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Jobben går på skinner

Annonse fra Opplæringskontoret for Jernbanesektoren

NØYAKTIG: Oppmåling må til før det skal graves under jernbanelinjen på Nykirke.
Det er tidlig morgen på Nykirke og allerede full fart på tettstedet i Horten. Edvard Gunnerud (29) fra Tønsberg er i gang med oppmålingen. I dag skal det graves under jernbanelinjen. Det er nettopp ute, ved jernbaneskinnene, han trives aller beste.

- Det var litt tilfeldig at jeg gikk denne veien. Jeg begynte som sesongarbeider i jernbaneverket og trivdes utrolig godt. Mye fysisk jobb i frisk luft, var en stor grunn til at jeg ville fortsette, sier den positive Tønsberg-gutten.

Han fisker opp mobiltelefonen fra lomma. For å få stengt jernbanelinjen, må han ringe inn til togleder.

Edvard bygger skinnegangen

For enkelt å forklare hva en banemontør gjør, beskriver Edvard det på følgende måte: 

- Bare tenk hvis du skal bygge et hus. Da trenger du noen til å grave, en murer, snekker, rørlegger og elektriker. På samme måte har vi som jobber i Norsk Jernbanedrift og Jernbaneverket ulike roller. Noen graver, andre - som meg - bygger skinnegangen. Signalmontørene jobber med signalanlegget, og så har vi kl-montørene som holder togene i drift ved å ha kontroll på det som har å gjøre med kjøretrådene.

Jeg tror ikke det er så mange på den videregående skolen som vet at man kan bli en banemontør.

Edvard fra Tønsberg stortrives i Norsk Jernbanedrift

SPERRER TOGLINJEN: Edvard ringer inn til togleder før han begynner oppmålingen på sporene ved Nykirke.

29-åringen er fornøyd med at det skal bygges ut så mange togparseller i Vestfold. Det at det er så mye som skjer, gjør at Edvard anser yrket som trygt og godt i årene fremover.

Lyst til å ta en lærlingutdannelse?

* En fagutdannelse tar 4-4,5 år etter fullført grunnskole, avhengig av fag. I løpet av den tiden har man fått en utdannelse, kjenner arbeidslivets regler og kjenner en bransje.

* Videre kan du fortsette i jobben som fagarbeider og utvikle deg innen faget eller du kan velge å ta annen utdannelse i tillegg. Det er for eksempel lagt godt til rette for ingeniørutdannelse med y-veien. Med fagbrev har du allerede en utdannelse og alle muligheter foran deg.

* I 2014 fikk bransjen fikk 82 nye fagarbeidere gjennom samarbeidet i OKJ. 42 prosent av lærlingene som besto fikk beste karakter til fagprøven.

* De største fagene i jernbanen er banemontør fra bygg og anlegg. Fra elektro rekrutteres signalmontører og energimontører. I tillegg er det et mindre antall lærlinger i elektrikerfaget, togelektrikerfaget og industrimontørfaget.

(Kilde: OKJ.no)

- Når du er 15-16 år, er det vanskelig å vite hva man skal gjøre i fremtiden. Jeg tror ikke det er så mange på den videregående skolen som vet at man kan bli en banemontør, forklarer Edvard som mer enn gjerne oppfordrer unge i Vestfold til å tenke annerledes.

Mange veier inn til yrket

Selv kom Edvard Gunnerud inn i Norsk Jernbanedrift gjennom voksenopplæring for cirka fire år siden. Har du lyst til å gå i sporene til 29-åringen, er det mange veier inn til et yrke i Norsk Jernbanedrift og Jernbaneverket. 

Harald Galtung Eide, daglig leder i Opplæringskontoret for jernbanesektoren, startet jobben med denne rekrutteringen i 2007. Det har tatt tid å bygge opp et system som fungerer mellom arbeidsplassene der ute, bedriftene, opplæringsinstitusjonene og medarbeiderne lokalt, men samarbeidet har fungert godt i flere år nå.

- I 2006 hadde vi et trettitalls lærlinger. Med årene har det økt jevnt og trutt, og antallet ligger nå på et snitt på cirka 200 løpende lærekontrakter, forklarer daglig leder i OKJ, før han legger til:

- Vi ønsker at alle som starter hos oss, skal komme ut med et fagbrev. Det klarer de aller fleste, og mange kommer ut med beste karakter.

I fremtiden ser Edvard fortsatt for seg at han jobber med jernbanen. Arbeidsmiljøet er godt, og han får opplevd mange ulike plasser i Norge. 

- Jeg har drømmejobben nå, jeg. Stå på, vær engasjert og fremoverlent, er tipsene fra Tønsberg-gutten.

Læreplasser i Jernbaneverket, Sporveien og entreprenørene i jernbanesektoren finner du på banefag.no. Søknadsfrist for de fleste stillingene er 3. mars.

Hovedområdene for Norsk Jernbanedrift AS sin virksomhet er entreprenør- og prosjekteringstjenester innenfor alle jernbanetekniske fag. Vi har også virksomhet innenfor sikkerhetstjenester og maskintjenester. NJD er bygget opp med sterk fokus på fagkunnskap og entusiasme. NJD har som mål å utvikle en organisasjon som presterer på høyt nivå – der den enkelte ansatte utgjør forskjellen. Følg oss på Facebook!

Redaksjonen i Tønsbergs Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet