Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

– Det er veldig, veldig viktig å bli integrert

Annonse fra Kompetansebyggeren Vestfold

Mohamad Khattab kommer fra Syria, men har bodd fire år i Norge. Skolegang har vært helt avgjørende for å bli en del av det norske samfunnet.

Opplæringstilbud:

Videregående opplæring som gir:

Fagbrev, autorisasjon eller studiekompetanse.

- Studieforberedende fag

Norsk, engelsk, matematikk, naturfag, historie og samfunnsfag

- Helse og oppvekstfag

Helsefagarbeider

Helsesekretær

Barne- og ungdomsarbeider

Fotterapeut

- Byggdrifterfaget 

- Service og samferdsel

Transport- og logistikkfag

Salgsfag

Sikkerhetsfag

- Elektrofag

- Yrkesfaglige fellesfag

Norsk, engelsk, naturfag, matematikk, samfunnsfag


Bedriftskurs

I samarbeid med og med utgangspunkt i bedriftens ønsker og behov.



For seks år siden møtte Mohamad det som skulle bli hans store kjærlighet. Hun var fra Norge, og  bodde i Damaskus i Syria for å studere arabisk. 

– Jeg kunne ikke engelsk, men ville gjerne bli kjent med Christine. Så derfor lånte jeg meg bok på biblioteket for første gang i mitt liv, og brukte Google til å oversette slik at jeg etterhvert kunne sende SMS, sier Mohamad. 


Fikk oppholdstillatelse

Etter å ha blitt kjent i Syria, reiste Mohamad i 2010 for å besøke Christine i Norge. Han var her i 90 dager, for så å reise hjem igjen. To år senere kom han tilbake til Norge på et nytt besøk. De giftet seg, og situasjonen i Syria var såpass alvorlig at Mohamad ikke ville reise tilbake. Det gikk bare fire dager fra Mohamad søkte om varig opphold til han fikk et innvilget. 

– Jeg vet ikke hva som hadde skjedd hvis jeg måtte tilbake til Syria. Kanskje jeg måtte ha vært i militæret, kanskje jeg hadde dødd. Jeg er veldig glad for at Norge sa ja til meg, sier en fornøyd Mohamad. 

Da startet jobben med å virkelig integrere seg i Norge.


–Språket er nøkkelen

Selv om Mohamad bor i et norsk hjem har han ikke snakket norsk hjemme. Dermed ble skolebenken løsningen. Mohamad startet på norskkurs i regi av Horten kommune, og lærte seg det grunnleggende.

Alle over 25 år med varig opphold i Norge, har rett på videregående utdanning.  Mohamad begynte hos Kompetansebyggeren, og ønsket seg fagbrev i salg og service. Det var her han virkelig fikk fremgang:

– Her møtte jeg en lærer som så meg. Hun fikk meg fra karakteren to til fire +, og hjalp meg hele tiden til å bli bedre. 

Å kunne norsk er veldig viktig for å bli en del av det norske samfunnet. Det er utgangspunktet for utdannelse, for å bli kjent med nordmenn, og for å mestre hverdagen. 

– Språket er nøkkelen til integrering, tenk på bare noe så enkelt som å skaffe seg billett på toget på vei til Oslo. Eller å kunne snakke litt med elevene man går sammen med på skolen. Mange flyktninger er ensomme, sier Mohamad. 


POPULÆR LÆRER: Carmina ble Mohamads favorittlærer i fjor.

Hele verden i klasserommet

Carmina Villafranca er læreren Mohammmad hadde i fjor. Hun er ikke i tvil om at det er viktig å få mennesker med minioritetsbakgrunn på skolebenken. 

– Du kan jo tenke deg selv. Hvis du hadde flyttet til Syria, hvor hadde du startet? Sosialisering, opplæring og muligheten for å få seg jobb - alt starter i klasserommet, sier Carmina. 

Mye av integreringen blir også enklere på skolen, siden det nå er vanlig at klassene består av mange nasjonaliteter. 

– Hele verden er i klasserommet. Mohamad var veldig åpen om sin fortid og situasjonen i Syria, noe som betyr mye for de andre i klassen - nysgjerrigheten blir møtt med svar, og man får en økt forståelse for hverandre, sier Carmina. 

En enkel drøm

Fordommer går ofte begge veier. I Syria hadde Mohamad for eksempel hørt at europeere ikke var til å stole på, særlig kvinnene. Mohamad fant fort ut at det ikke stemte. 

– Sånn sett er det bra at det kommer mange fra midtøsten til Europa nå. De får oppleve åpne, gode, snille europeere. Det har de godt av, sier Mohamad. 

I Syria hadde Mohamad en bra jobb innen salg av IT. Planen var å begynne med noe lignende etter å ha gjennomført fagbrevet i salg og service her i Norge. Læring ga imidlertid mersmak, og han er nå i gang med generell studiekompetanse. 

Alt Mohamad ønsker seg, er et normalt liv. Med tid til familien, dyrke gitarhobbyen sin, og få seg en god jobb. 

– Drømmen min er å bli dataingeniør, sier Mohamad. 

Den drømmen er han på god vei til å nå. 

NOEN ÅR TIL: Mohamad har flere år igjen på skolebenken.
Redaksjonen i Tønsbergs Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet