Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Optiker Erik:

–Tønsberg må få opp øynene!

Annonse fra Interoptik Holt

For de aller fleste er det vanlig å sjekke tennene sine årlig. Hvorfor er det ikke sånn med øynene våre?

– Som optikere synes vi det er litt rart. Folk går hvert år til tannlegen uten å ha vondt i tennene. De vet at tennene må følges opp jevnlig, mens øynene er det ofte bare de som trenger briller eller linser som passer på, sier optometrist og daglig leder i Interoptik Holt, Erik Robertstad.

Det er veldig viktig å undersøke øynene. Ikke bare for å ha best mulig syn, men for å se at øynene er friske.

Interoptik Holt

- Optiker Holt ble etablert for 141 år siden

- Siden 1940 har eieren hatt navnet Robertstad

- Var i 1984 med på å grunnlegge kjeden Interoptik

- Ligger midt i Tønsberg i Storgaten 31. 

Helse viktigst

De som har et behov for briller eller linser, har naturlig nok et helt annet forhold til øyekontroll enn de som ikke går jevnlig til optiker. Det gjør at sjansen øker betraktelig for at denne gruppen raskere oppdager sykdom på øyet.

– Ved å undersøke synet regelmessig, kan man unngå unødvendig svaksynthet. Det tror jeg mange ikke er klar over. De venter til de synes de ser litt dårlig, er litt slitne, eller har litt vondt i hodet. Det er fint de kommer da, men det kan være for sent, sier Erik.

Trine Charlotte Askjem er på Interoptik til kontroll. Hun plages med tørre øyne når hun bruker linser, og synes det går saktere for øynene å fokusere fra nært til distanse.

– Også er jeg på jakt etter briller med karakter og særpreg. De jeg har nå dytter liksom håret utover, smiler hun.

– Hos oss tar en undersøkelse 45 minutter. Vi undersøker grundig, sjekker at synsnerven er frisk, sjekker netthinnen for ulike øyesykdommer, og ser blant annet etter føflekker inne i øyet. Også måler vi øyetrykk og ulike strukturer bak i øyet. Dette lagres for fremtidig referanse sånn at vi lettere oppdager endringer etterhvert som folk blir eldre, sier Erik.

Har du blitt inspirert til sjekke synet? Book time her!

Profesjonalitet i alle ledd

Underveis i undersøkelsen føler Trine seg godt ivaretatt.

– Det var veldig mange ting som måtte bli sjekket som jeg ikke tenkte på eller er vant til å sjekke. Det var fint på alle måter. Vi har jo bare to øyne, så det er viktig å ta vare på de. Heretter skal jeg følge innkallingene jeg får fra optiker, ikke drøye det, eller bare bestille samme styrke på nettet, sier Trine.

Besøket hos optiker er ikke nødvendigvis ferdig etter en undersøkelse. Trine er jo tross alt på brillejakt.

– Ved valg av brille har vi brillestylister som er kurset for å finne en brille som passer ansiktsfasong og fargenyanser. De er veldig dyktige, og er en viktig brikke for at kunden skal ende opp med en brille de blir fornøyd med, sier Erik. 

Artikkelen fortsetter under bildeserien.

Briller på prøve

Brillene Trine får mest lyst på er produsert av tyske Mykita.

– Hver minste lille del, fra stangtupp til metall, er produsert i Berlin. De har til og med antirefleks i prøvebrilleglasset, sier Erik.

Han tar med seg Trine til dagens siste maskin, et 3D-kamera som regner ut brillenes krumning og og vinkler, samt hvor øyet står i brillen. Anvisningene sørger for best mulig optikk og billedklarhet i glasset ved produksjon.

Trine trykker imidlertid ikke på startknappen helt ennå:

– Jeg får lov å prøve de hjemme over noen dager, men jeg tror det blir disse. Håret kommer ikke til å stå ut, det er bra sier Trine før hun reiser hjem - antagelig for å se mer på brillene.

– Jeg tror hun får veldig glede av progressive briller, hun hadde klare symptomer på at hun begynner å bli alderslangsynt. I tillegg fant vi en annen kontaktlinse siden hun sliter med tørrhet på øynene med de linsene hun bruker nå, avslutter Erik. 

Redaksjonen i Tønsbergs Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet