- Jeg er kvinnen i gata som viser at alle kan få det til

- Jeg hadde egentlig lyst til å bli skuespiller som liten. Så fant jeg ut at for å komme inn på teaterskolen, måtte jeg synge. Jeg kan virkelig ikke synge, sier Lise Mandal og ler godt. Latteren til 47-åringen er av det frigjørende, grove slaget. Rett fra magen. De blå øynene gnistrer over kafébordet i Tønsberg sentrum. 

Selv om teaterscenen ble med drømmen, så er politikerscenen hennes arena i disse dager. Ordførerkandidaten for Høyre i Tønsberg slipper solosang i tiden fremover, men stemmen må være klar og hodet skjerpet. Lange dager med kampanjeprogram. Det bankes på dører. Det er flust av intervjuer. Hun vil være der folk i Tønsberg er, og det er mye ansvar på skuldre til en som så langt har kort tid i politikken. 

- Du trenger ikke være «politikerbroiler» for å få til ting

- Da nominasjonskomiteen ringte ble jeg overrasket, selv om jeg visste at det var en mulighet for at dette skulle skje. Gurimalla, hva er det jeg har begitt meg ut på?  Jeg måtte ha en tenkepause og ta en siste prat med mannen min, Robert, selv om vi allerede hadde snakket om dette i lang tid. Dette er jo en familieavgjørelse som krever mye, forteller hun. 

- Jeg fikk gåsehud, vondt i magen, gledestårer i øynene og et kaos i hodet

Lise har fire år i Bystyret bak seg, et verv hun ble ringt opp for å ta for Høyre - uten en gang å være medlem av partiet. Hun fant raskt ut at Høyre var hennes parti. Dette kunne hun stå for. Men med kort fartstid i politikken, er det klart for henne at hun stiller som «outsider» i dette valget. 

- Jeg var ikke veldig opptatt av politikk før. Hadde ikke så høye tanker om politikere, men jeg så ikke helheten den gangen. Jeg visste for lite om den jobben de faktisk gjør. Lise smiler skjevt og rister på hodet. Magelatteren bobler frem igjen. 

SE VIDEO: Dette visste du ikke om Lise Mandal: 

-I dag har jeg den dypeste respekt for den jobben politikere gjør. Det krever mye, understreker hun. 

Hvorfor ble du med i Bystyret?

- Jeg er ekstremt nysgjerrig og har så lett for å engasjere meg. Jeg klarte ikke la være. Du trenger ikke å være «politikerbroiler» for å få til ting. Er man engasjert, så kan du bidra i det som skjer i samfunnet, understreker Lise så det lyser i de blå øynene. 

Dagene til Lise Mandal går med til valgkamp frem til 9. september. Som ordførerkandidat for Høyre, dukker hun jevnt og trutt opp ved Høyre-bua i Storgaten i Tønsberg. 

Hun innrømmer likevel at hun har kjent på janteloven. Er jeg god nok til å være i politikken? Har jeg nok kunnskap?  Lise er likevel av den varme, positive typen. Latteren er aldri langt unna. Engasjementet overgår frykten for å feile. 

- Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert, akkurat som Pippi, ble tanken min. Jeg har lært så mye etter fire år i Bystyret. Da skal jeg også få til dette, sier Lise med et glimt.

Her kan du lese mer om Høyres visjon for Nye Tønsberg

Mannen er en viktig støttespiller

Nominasjonen fikk hun servert da hun og Robert befant seg på favorittplassen. De var i båten, på vei ut til en av de mange øyene i nærområdet. Telefonen ringte. Det var fra nominasjonskomiteen til Høyre. Robert var tydelig. Dette klarer du. 

- Jeg fikk gåsehud, vondt i magen, gledestårer i øynene og et kaos i hodet der og da. Men Robert er så støttende og så snill. Jeg kunne ikke gjort det her uten han, sier hun med et lett smil. Kjærligheten lever godt etter 25 år, tre barn og et barnebarn. 

Lise har bodd i Tønsberg siden 1991 og stortrives. Båten og sjøen er favorittstedet for å finne roen, og der er hun store deler av sommeren.

- Jeg flyttet fra Strømmen til Tønsberg i 1991. Jeg var gift, fikk et barn, men ble skilt. Robert møtte jeg i 1994 i et 50-årslag til onkelen hans. Damene skulle gå bort til en mann de ikke kjente, som skulle bli bordkavaleren. Blikket falt på Robert og kjemien stemte under hele middagen, sier hun. 

Det er «hvermannsen» jeg ønsker å være ordfører til

-Jon Henrik var to år da vi ble sammen, så han er jo liksom litt Robert sin også, selv om han har veldig god kontakt med faren sin, Eivind. Eivind er en god venn av Robert og meg, og vi feirer julaften sammen. Barna har vært fokus for for oss alle - hele veien, forteller Lise. 

I dag bor Robert og Lise på Eik. De har to barn sammen - på 16 og 23 år. Eldstesønnen Jon Henrik bor på Re, som nå blir en del av nye Tønsberg. 

- Å være ordfører er en stor og viktig jobb og da er det viktig at hele familien er med meg. Noe de også er. Om jeg blir ordfører, så er det ikke kun for dem som stemmer Høyre. Jeg blir ordfører for alle i nye Tønsberg, understreker Lise. 

Fire om Lise:

Tøft da broren fikk kreftdiagnosen

For å følge det heftige opplegget i valginnspurten, har hun tatt permisjon fra jobben ved Maritimt Kompetansesenter. Dagene går med til valgkamp - som varer fra morgen til langt på kveld. Men én ting tar Lise alltid tid til. 

- Jeg ringer broren min, Jon, - hver dag. Han betyr så mye for meg. Og det har vært ekstra tungt etter at vi fikk beskjed om at han har kreft, sier hun og stryker seg over ansiktet. Da kjente hun på følelsen om hva som er viktig i livet. I en periode fikk politikk være politikk. Familien fikk all fokus. Broren begynte med cellegift før jul og har hatt 35 dager med stråling så langt. Oddsen har vært dårlig. Lungekreft med spredning - uten mulighet for operasjon. 

 -Vi fikk den tunge beskjeden i november. At det var veldig alvorlig. Tankene begynte å spinne. Blir dette den siste jula eller påsken? Det er tøft og hele familien gikk inn i en egen boble, sier hun. 

Men så kom det heldigvis gode nyheter. I april fikk de beskjed om at behandlingen fungerte. Det var ikke mer spredning og svulsten hadde blitt mindre. 

- Det er rett og slett et lite mirakel, selv om fremtiden fortsatt er usikker, sier hun.  

Jon og Lise har et tett søskenforhold, og de snakker sammen nesten hver dag. Jon syns det er stas at søsteren stiller som ordførerkandidat og heier på henne. 

Hva tenker Jon om at du stiller som ordførerkandidat?

- Jon er veldig stolt av søsteren sin og det varmer langt inni hjerterota, sier hun. Øynene er fortsatt triste, men smilet er på plass igjen. 

Turn - en livslang kjærlighet

Jon og Lise holdt sammen i tykt og tynt gjennom barndommen på Strømmen. På fritiden var det spesielt en aktivitet som fenget den sprudlende sjelen. Det var turn. 

- Jeg var kanskje litt rastløs som barn, og turn var en aktivitet som passet meg. Jeg prøvde ulike idretter, men turn var alltid hovedprioritet. Det ga meg masse mestringsfølelse og fysisk utfoldelse, forteller hun. 

Turn ble en livslang kjærlighet - ikke bare på matten, men også på sidelinjen. Lise var trener fra 1984 til 2013, og tillitsvalgt i Tønsbergs Turnforening i over 20 år. Hun har sittet som tillitsvalgt for Vestfold Gymnastikk og Turnkrets, og har vært styremedlem og visepresident i Norges Gymnastikk og Turnforbund. I 2012 ble hun valgt inn i det internasjonale turnforbundet - Fédération internationale de gymnastique (FIG). Ingen i Norge har tidligere sittet i dette styret, der hun er én av åtte representanter fra Europa. Det i seg selv ble en egen valgkamp.

- Norges Turnforbund ønsket en nordmann i rådet. De pekte på meg. Vi startet en egen valgkamp i 2009. Jeg reiste rundt på arrangementer og var med på å sette Norge på turnkartet. Tre år tok det før jeg ble valgt inn og det var utrolig spennende, forteller hun. 

Engasjementet for turn har vært mye jobb, mye dugnad og spist opp mye av fritiden. Men Lise klarer ikke å la være når hun brenner for noe. 

- Turn ga meg så mye positivt som barn. Jeg ville engasjere meg for å gi noe tilbake. Jeg vil gi unge den samme opplevelsen som jeg fikk. Fysisk aktivitet er så viktig, sier Lise. 

Mer aktivitet for alle i hverdagen

Derfor er aktivitet inn i folks liv en av hennes kampsaker politisk. Hun ønsker femårstrim for barn  - en blanding av fysisk aktivitet og lek til opplæring. Hun mener dette kan være en god spire for å få unge inn i idretten. 

Hun ønsker også å løfte aktivitetstilbudet for eldre. 

- Det kan være alt fra å skrive dikt til turer og håndarbeid. Jeg ønsker at eldre får muligheten til en time med valgfri aktivitet hver dag. Det er så viktig, sier Lise. Eldreomsorg er også en av hennes mange hjertebarn - politisk. Det samme er valgfrihet. 

- Jeg er for valgfrihet. Vi skal ikke presse alle inn i samme boks. Om noen ønsker å bruke private tjenester, så skal de få lov til det - om det er barnehage eller helsetjenester. Jeg er også for effektivisering og bruk av ny teknologi, men uten at samfunnet skal oppleves som kaldt, understreker hun. 

Vil være ordfører for «hvermannsen»

Lise er tydelig på hvordan hun ser for seg fremtiden. By - og næringsutvikling blir et fokusområde. Tilsig av innbyggere er viktig for å kunne levere gode tjenester for unge og eldre. Hun har mange fanesaker og brenner for samfunnet rundt seg. 

Nye Tønsberg skal bli den beste kommunen for alle å bo i. 

Hvorfor skal du bli ordfører?

-Jeg representerer «hvermannsen». Jeg er kvinnen i gata som viser at alle kan få det til, om de har lyst. Og det er «hvermannsen» jeg ønsker å være ordfører til, sier hun bestemt. Lise kaster et blikk på klokken. Neste avtale nærmer seg. Det er travle dager. Spennende dager. Hun er kampklar i blikket. 

- Du forresten, jeg synger jo litt da. Jeg kommer fra en veldig musikalsk familie. Pappa betalte til og med for timer med sangpedagog. Det hjalp ingenting. 

Den befriende latteren slipper løs igjen så det rister i hele kroppen.

- Men jeg synger med stemmen jeg har. Lise smiler med hele fjeset, gir en varm klem før hun fyker ut døren - klar for å vise at hun er en verdig ordfører for alle i nye Tønsberg.