For alle som har sett TV-programmet «Luksusfellen» eller gått på en smell selv, virker det ikke så smart at norske myndigheter driver naturforvaltning på kreditt. Men i mangel av sikre midler på statsbudsjettet har altså miljødepartementet en ordning kalt tilsagnsfullmakt, som åpner opp for å bruke av neste års budsjett. Som ved privat kredittkortgjeld fører også skogvernkreditten med seg renteutgifter. Flere skogeiere i Tønsberg og andre Vestfold-kommuner får nå renteutbetalinger mens de venter på å få utbetalt erstatning for vern.

På sett og vis har også Klima- og miljødepartementet kvalifisert seg for «Luksusfellen». Politikerne har satt av så lite penger over så mange år at det har hopet seg opp en lang kø av skogeiere som venter på erstatning for sine vernede skoger. Nå er pengekassa bunnskrapt. Og her er det rare: i 2016 vedtok Stortinget at 10 prosent av skogene i Norge skal vernes, men uten å lage en plan for hvordan det skulle gjøres eller finansieres. «Men når dere vedtar skogvernmål, burde det ikke da følge med penger?» husker jeg NRKs Sigrid Sollund spurte i debattprogrammet Dagsnytt18 den gangen. Veldig godt spørsmål.

Hvorfor er skogvern så viktig, tenker du kanskje? Jo, fordi vi er midt i en naturkrise og den største andelen trua arter lever i skog. De sliter i mangel på gamle og døde trær som de trenger for å spise, bo – ja, for å overleve. Derfor er vern av gammel naturskog, skog som aldri har vært flatehogd, det viktigste tiltaket for å bevare naturmangfold i Norge. Regjeringen er i en unik situasjon der de kan verne skog uten konflikt fordi det skjer frivillig fra grunneiers side, mot erstatning i form av penger.

I år er det satt av under 500 millioner kroner til skogvern, og pengekassa er allerede tom. Med etterslep fra årene før og lang kø, har nå Miljødirektoratet varslet at skogvernet må bremses opp. Private skogeiere som frivillig tilbyr skog til vern, må vente lenger enn normalt for å få utbetalt erstatning. Flere får nå avslag i mangel av penger. Det er ikke særlig bærekraftig, verken for staten, trua arter eller skogeierne.

Regjeringen foreslo kutt i skogvernbudsjettet så snart de kom i posisjon - kutt i et tema de vet er viktig for støttepartiet SV, og som må kjempe pengene tilbake i budsjettforhandlingene. Nå har SV fått reversert regjeringens skogvernkutt på 50 millioner. Men måten regjeringen opptrer på gjør at formuleringen i regjeringsplattformen, om at “Klima og natur skal være en ramme rundt all politikk”, i beste fall lyder litt hult, når de overlater til SV å rydde opp i miljøskadelige kuttforslag. Og uten budsjettøkning forsetter Miljødirektoratets stopp-tiltak og mange skogområder med trua arter vil flatehogges istedetfor å bli naturreservat.

Til tross for Stortingets vedtak om å verne 10 prosent av skogen, er under 4 prosent av den produktive skogen vernet. Skogvernet går i sneglefart med miljømyndigheter på sparebluss, mens hogstmaskinene går i racerfart sponset av miljøfiendtlige skogbrukssubsidier fra Landbruksdepartementet. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) har altså ikke penger til å verne, mens landbruksminister Sandra Borch (Sp) har penger til å sponse skogsbilveier og hogster inn i skoger som skulle vært vernet. Det taper skogeierne på, som ville tjent mer på vern enn på hogst.

I år burde budsjettet vært doblet for å komme a jour i skogvernet. At vernet i stedet bremses opp, skogeiere må vente et år ekstra på å få utbetalt erstatning og mange får avslag, gir ordningen med frivillig vern et dårlig rykte, og jeg er redd færre skogeiere vil ønske å verne skogene sine. Det er ikke en miljønasjon verdig.