Gå til sidens hovedinnhold

Visste du at vi er programmert til å sammenligne oss med naboen?

Hjernen vår er en underlig greie. Helt super, selvsagt. Og livsnødvendig. Men noen ganger jobber den rett og slett litt mot oss.

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

For eksempel vil hjernen helst at vi skal ligge på sofaen for å hvile, selv om vi nordmenn snart hviler oss i stykker. Forskerne mener stillesittingen vår er like farlig som røyking. Og røyking er både «ut» og skikkelig skummelt. Det vet alle. Hjernen bryr seg ikke om det. Den er gammel som urtiden og tror fortsatt at vi trenger å hvile, slik at vi samler krefter til å løpe fra løvene eller bjørnene eller andre farer som lurer mens vi er ute og samler mat.

Det er den samme urhjernen som starter dagen med en frisk overbevisning om at vi bare skal spise salat og annen slankemat fra i dag og til evig tid. Før det bare noen timer senere virker supersmart å spise en sjokolade mens vi kjører hjem fra jobben. Hjernen vil at vi skal spise sukker, så vi får rask energi (og igjen kan løpe fra bjørnene).

Les også

Her har tiden stått stille, og alt må pusses opp: – Hvis du er ung og vil investere så er nok denne interessant

Du kan bli skikkelig ulykkelig

Det er en annen ting som hjernen er veldig god til.

Den sammenligner alt mulig for oss. I utgangspunktet er det en bra ting. Det gjør oss i stand til å vurdere om noe er bra eller dårlig. Men det kan likevel skape trøbbel for oss når vi skal vurdere hva vi skal bruke pengene våre på. Når du måler deg mot naboen eller søstera di eller en tilfeldig sprettrumpe du følger på Instagram, kan du bli skikkelig ulykkelig. Det har Dan Ariely funnet ut i sin forskning.

Ja, ikke det med sprettrumpene, da. Det fant jeg på selv.

Les også

Her kan du sove i containerhyttene fra Larvik: – De har en helt klar wow-effekt

Ariely er professor i psykologi og atferdsøkonomi ved Duke University i USA, og har hele livet forsket på hva som gjør at vi mennesker velger noe framfor noe annet. Den ene daten framfor den andre. Den ene jobben framfor den andre. Det ene huset framfor det andre. Og det er når vi først har valgt dette ene huset vi får en nabo vi kan sammenligne oss med.

La oss si at naboen har en Tesla med sånne dører som åpner seg som en Batmobil. Eller en rød Porsche Carrera (ja, denne fiktive naboen er skikkelig kul!). Og du har en brukt Kia stasjonsvogn. Kanskje har naboen nytt bad og du et gammelt bad med rustne rør (slik det er for min nabo og meg). Da kan hjernen veldig lett tenke at jeg bør opp på naboens nivå. Fra Kia til Carrera, liksom.

Les også

Da kjendis-naboen delte boligannonsen til Lene (36) tok det helt av: – Massiv respons

Du trenger ikke sammenligne deg med ALLE naboene

Har du sett en episode eller to av programmet Luksusfellen, er det enkelt å finne gode eksempler på at sammenligning ikke alltid er så bra. For noen klarer ikke å sortere alle valgene. De kjøper både Tesla som den ene naboen har og nytt bad som den andre naboen har og robotgressklipper som den tredje naboen har og svømmebasseng som den fjerde naboen har. «Jeg vil ikke være dårligere enn naboen», tenker vi kanskje. Og har vi penger til alt dette, kan det være stas selvsagt. Men har vi ikke, er det dumt at naboens innkjøp skal styre oss.

Kanskje naboens luksusbil er kjøpt med forbrukslån, eller at den er leaset, eller hører til firmaet til mannen hennes, eller at de har arvet en formue fra tante Magda, eller kanskje den er kjøpt med hardt opparbeida sparepenger?

Det er skikkelig lurt å bruke hjernens sammenligningsavdeling til noe som gjør oss godt.

Du vet selv hva du har råd til. Og du vet selv hva som gjør deg glad.

Kommentarer til denne saken