Gå til sidens hovedinnhold

Vitenskapelig kybernetikk i klimaets tjeneste

Undertegnede har sin utdannelse innen fagfeltet «vitenskapelig kybernetikk», der kunnskap om systemers dynamiske oppførsel er sentral.

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slik systemforståelse er en forutsetning for å kartlegge samspillet i enhver komplisert prosess der det er uklart hva som er årsak og hva som er virkning. Først nårårsak og virkning er klarlagt, er det mulig å lage en matematisk modell som beskriver prosessens oppførsel. Når en slik modell er tilfredsstillende utprøvd med prosessdata, er det mulig å styre prosessen, - også ved bruk av en slik modell.

Klimadebatt uten vitenskapelig prosessbekreftelse

For folk flest kan det være vanskelig å følge med på alle argumentene i klimadebatten, ikke minst fordi angrepspunktene kan være så mange. Dette skyldes ikke minst at problemstillingen har slike dimensjoner over seg, både i utstrekning og i volum der atmosfæren, landmassivene og havet er involvert på forskjellig måte gjennom alle årets cykler.

Da den globale temperaturen stadig er oppe til debatt, og ofte knyttet til årlige økninger i atmosfærens CO2-konsentrasjon, har det vært en generell oppfatning at det er økningen i CO2 som er årsaken til temperaturøkninger, og gjerne knyttet til økende menneskelig aktivitet gjennom 1900-tallet.

Påstanden har da vært som følger: Økende menneskeskapt CO2 gir en høyere temperatur i atmosfæren.

Denne påstanden har tidligere ikke blitt bekreftet gjennom noen enkeltstående vitenskapelig analyse som dekker hele kloden.

Vitenskap med prosessbekreftelse

For å komme til en brukbar konklusjon er det ofte nødvendig å ta et skritt tilbake og betrakte denne voldsomt store prosessen, kloden vår, på litt avstand. Det er slik en går frem i fagfeltet vitenskapelig kybernetikk,der det er viktig å kartlegge årsak og virkning i en prosess for ved det å skape seg en overordnet forståelse av helheten.

For tre norske vitenskapsmenn var det nødvendig i 2012 nettopp å kontrollere denne påstanden med basis i vitenskapelig kybernetikk som grunnlag, der kartlegging av årsak og virkning står sentralt i enhver prosess-sammenheng.

Da offentlige registreringer av temperaturer og CO2 på global basis har vært tilgjengelig over flere tiår, har etterprøvingen bestått i å sammenfatte denne kunnskapen, for derved å kunne bekrefte årsak og virkning i denne omfattende globale prosessen. Resultatene fra den faktabaserte, internasjonalt publiserte og fagfellevurderte matematiske analysen er så detaljerte at årsak og virkning lett kan bestemmes grafisk. Det er da temperaturutviklingen i havet, på land og i atmosfæren som kan vurderes mot utviklingen av CO2.

Grafikken alene viser at havtemperaturen med umiddelbart påfølgende landtemperatur og atmosfæretemperatur er styrende for økningen i naturlig CO2 som er forsinket med noen måneder. Samtidig viser menneskeskapt CO2 liten effekt i grafikken.

Det er da vitenskapelig bevist og vitenskapelig ubestridt at økningen i naturlig CO2 har sin årsak i en økning i havtemperaturen.

Konklusjon

Når det er vitenskapelig bevist at økningen i atmosfærisk CO2skyldes oppvarming av havet, betyr det samtidig at antagelsen om at atmosfæretemperaturen øker på grunn av menneskeskapt CO2 er en feilslutning. Når årsak og virkning er feildefinert vil heller ikke det påfølgende modellbyggverket ha de rette rammebetingelsene, men vil ha innebygde svakheter. Det stilles derfor spørsmål ved disse matematiske modellene når årsak og virkning ikke stemmer.

Dette er basert på grunnleggende kunnskap innen vitenskapelig kybernetikk.

Kommentarer til denne saken