Jubileum for Vinkel-Volvo

RETTE LINJER: Volvos norsk-svenske designer Jan Wilsgaard tegnet den rettlinjede 140-modellen. Bakdørens bue i toppen viser at stasjonsvognen og sedanen brukte samme dør.

RETTE LINJER: Volvos norsk-svenske designer Jan Wilsgaard tegnet den rettlinjede 140-modellen. Bakdørens bue i toppen viser at stasjonsvognen og sedanen brukte samme dør. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

I disse dager er det 50 år siden Volvo satte i gang produksjonen av 140-modellen. Med sin linjaldesign oppnådde den folkebilstatus i Norge.

DEL

(Vestviken 24) Produksjonen av Volvo 144 startet 19. august 1966, det var altså utgaven med fire dører. Året etter kom todørsutgaven 142, og i 1968 stasjonsvognen 145, fulgt av 145 Express i 1970. Sistnevnte med ekstra takhøyde.

Bilen introduserte et tallsystem som skulle bli med Volvo i en årrekke. Første siffer viste modellserien, andre siffer antall sylindre, og det siste sifferet beskrev antall dører.

Sikkerhet

For Volvo var det ekstremt viktig at 140-modellen var sikker, og de utstyrte den med sikkerhetsdetaljer som var forut sin tid. Fabrikken hadde tatt i bruk testing med tanke på passasjersikkerhet, og bilen fikk deformasjonssoner og etter hvert stålbjelker rundt kupeen, slik at passasjerene ble mest mulig beskyttet ved en eventuell kollisjon. I tillegg har den et bremsesystem med to kretser, og skivebremser på alle hjul. Underveis kom det også nakkestøtter, selvstrammende setebelter og en alarmfunksjon om man ikke brukte setebeltet.

– Nå er det stor etterspørsel, men den hadde ikke samme status ved årtusenskiftet. Folk som var på utkikk etter 140-modellen, oppdaget at det kun var todørsutgaven som var tatt vare på, mens det som var av 144 og 145 stort sett var brukt opp, sier Bård Risan, som selger klassiske biler fra Rud Vintage Garage i Bærum.

FORTSATT POPULÆR: Bård Risan sier mange nå ønsker seg en Volvo fra 140-serien, da særlig folk som er over 40 år og husker disse bilene fra barndommen.

FORTSATT POPULÆR: Bård Risan sier mange nå ønsker seg en Volvo fra 140-serien, da særlig folk som er over 40 år og husker disse bilene fra barndommen. Foto:

Kan koste 200.000

Eirik Rian, leder i Norsk Volvoklubb, forteller at det i Norge skal være rundt 8500 eksemplarer, av dem cirka 1800 registrerte, av 140-modellen.

– Interessen for veteran-Volvo er stor, og verdien kan komme opp i 200.000 kroner for en veldig fin 144. De som er bra, går vanligvis mellom 60.00 og 100.000, sier Rian.

Den hvite stasjonsvognen, som Volvo kalte Herregårdsvogn, er en norsksolgt bil. Første eier kjøpte den av Isbergs Bilforretning i Oslo i juni 1973, et år da det ble solgt nær 8000 av modellen i Norge. Årstallet betyr at bilen er fra det nest siste året modellen ble laget.

 BESTSELGER: Det skal ha blitt solgt rundt 35.000 av 140-modellen i Norge. På starten av 70-tallet var den Norges mest solgte bilmodell.

BESTSELGER: Det skal ha blitt solgt rundt 35.000 av 140-modellen i Norge. På starten av 70-tallet var den Norges mest solgte bilmodell. Foto:

Satt i piperøyken

– Hvis ikke familien selv hadde en, så har alle som levde på 70- og 80-tallet i det minste hatt en onkel eller tante, eller nabo, med en slik bil. Dette var en viktig bil for vårt land, kanskje den viktigste av alle. Det er en slik bil som får folk til å huske tilbake til da far satt i førersetet og røyket pipe med det lille skråvinduet foran åpent, mens barna ikke fikk lov til å lufte ut den røykfylte kupeen. De kunne jo bli forkjølet av trekken, sier Bård Risan.

Da Volvo la ned produksjonen sommeren 1974, hadde fabrikken produsert 1.251.371 eksemplarer, noe som gjør det til den første Volvo-modellen som passerte én million. Samtidig levde den på mange måter videre i etterfølgeren 240. Denne var i stor grad basert på 140, for eksempel passer dørene fra en 140-modell på en 240. 240 ble laget helt til 1993.

Artikkeltags